Den beste sportsjournalistikken - send inn ditt bidrag

Nå skal de beste fortellingene og fotomotivene kåres. Foto: NTB

Vi skal kåre den beste sportsjournalistikken som ble levert i 2021, i en rekke kategorier. Her vil vi også løfte fram lokal-journalistikken.

I 2021 innførte vi som kjent vår egen Sports Awards i Bergen der den beste journalistikken ble løftet fram og priset. Nå ønsker vi de beste bidragene fra i fjor.

Vi ønsker å hylle godt og inspirerende håndverkt innen vår sjanger og Sportsjournalistenes pris deles ut i to hovedkategorier:

• Årets sportsjournalistiske arbeid

• Årets sportsfotografiske arbeid

Årest sportsjournalistiske arbeid skal deles ut til et bidrag som har vært med å prege dagsorden i internasjonal, nasjonal og/eller lokal målestokk. Det kan gå til ett enkelt arbeid (reportasje, dokumentar, nyhetsavsløring, portrett, kommentar eller likende) eller til en større dekning (mesterskap, artikkelserie, temaserie, grave-arbeid eller likende).

Arbeidet kan være i form av hele spekteret vi leverer på: Tekst, video- eller radioproduksjon, podkast, TV-serie, web-TV, nyhetsinnslag, studiosendinger - eller noe mer utradisjonelt. Vi ønsker nominasjoner som gjenspeiler mangfoldet av sjangere sportsjournalistikken representerer.

Det blir også diplomer til arbeid som skiller seg ut bak den vi kårer som vinner. Fokuset er ikke vinneren, men den gode journalistikken som leveres landet rundt.

Årets sportsfotografiske arbeid skal deles ut til et visuelt bidrag som står særlig fram - enten i form av et stillbilde, en bildeserie eller levende bilder. I denne kategorien skal det visuelle være bærende i seg selv eller kunne stå selvstendig.

Bidrag der kombinasjonen mellom bilder/video og tekst eller andre fortellerteknikker er viktigst (som en helhet), kan nomineres i kategorien «Årets sportsjournalistiske arbeid». Hvis dere er usikre, kan det nomineres i begge kategorier - og merk i så fall nominasjonen med dette, så plasserer juryen bidraget der de anser at det passer best.

Blant kriteriene juryen vil se på i sin helhetsvurdering er:
* Metode
* Engasjement og rekkevidde (i ulike målestokk alt ettersom publikasjonens nedslagsfelt - internasjonalt, nasjonalt, lokalt)
* Viktige eller overraskende avsløringer eller nyanser
* Fortellerteknikk - herunder språk, visuelt uttrykk, ulike virkemidler og teknisk håndverk
* Faglig dypdykk eller særlig god formidling av sportsfaglige elementer
* Særlige innovative grep
* Særlige grep for å inkludere leserne/seerne (relasjonelle grep)

Bidraget som vinner kan stå særlig fram på ett punkt eller ha en kombinasjon av flere kriterier. Juryen tar også imot bidrag som på selvstendig grunnlag fremhever kvalitet på punkter som ikke er listet opp her. Bidraget kan være løst av en enkeltperson eller i et samarbeid med flere, og la det komme fram i nominasjonen hvem/hvordan det er jobbet med bidraget.

I tillegg har juryen mulighet til å kunne dele ut diplomer til arbeid som reportere/fotografer har utmerket seg med utover dette. Alle våre nordiske kolleger har denne form for utmerkelse som setter større fokus på innholdet i den journalistikken vi produserer hver dag.

Styret til Sportsjournalistene har mandat til å oppnevne juryen, som skal ha minst en representant fra styret, en fra sportens verden og en utenfra.

Prisene for 2022 kan inkludere alt arbeid utført i 2021 med frist for nominasjoner 25. april 2022

Obs! Ta kontakt med styremedlem Carina Alice Bredesen (90 81 33 91 // carina@vg.no) direkte om dere trenger hjelp med nominasjonen eller har ytterligere spørsmål. Si også ifra om noen har behov for utsettelse av fristen, så ser vi hva vi får til.

Vinnerne skal etter planen offentliggjøres under neste Sports Awards i Bergen i slutten av august.

Har du journalistisk arbeid som du mener fortjener plass i konkurransen, send materialet på epost til:

styret@sportsjournalistene.no - merk eposten med «ÅRETS BIDRAG»

SOM SAGT: INNEN 25. APRIL

PS. Internasjonalt har AIPS sin kåring gjennom AIPS Sport Awards. Her er innleveringsfrist til høsten. Flere norske mediehus er med i den konkurransen i år der over 120 nasjoner har sendt inn bidrag.

Stor konferanse i Bergen om sportsjournalistikk

Fotballens håndtering av Qatar-spørsmålet kommer på programmet. FOTO: Lise Åserud / NTB

Det skal arrangeres en stor mediekonferanse i Bergen og en av dagene handler om sportsjournalistikk. Verdt å besøke! Dagen er TORSDAG 30. SEPTEMBER.

For første gang i Norges arrangeres en rendyrket konferanse for sportsjournalistikk- og sportsprodusjon. Fra undersøkende journalistikk og breaking news via etikk og teknologi til sponsormakt og rettigheter. Sportskonferansen 2021 blir en møteplass for innhold, innovasjon og inspirasjon for alle som er interessert i sportsjournalistikk- og sportsproduksjon.

Her finner du link til påmelding og fullt program:

https://www.eventbrite.com/e/sportskonferansen-2021-tickets-169586924055?fbclid=IwAR1UuNamY7jz0Q7rXrvEA_14kBBkZW24RxKeNLCMZeBcDEyvOCjVyrpJtR4

Alle med interesse for fagfeltet er velkomne til å delta på konferansen. Medlemmer av Norske Sportsjournalisters Forbund og NCE Media/Media City Bergen får billetter til rabatterte priser.

Konferansen arrangeres av Media City Bergen, TV2 Sporten og Ennem.

Ny dato for jubileumsfest: 14. desember!

Ivrige fotografer måtte passes på under herrestafetten under OL i 1952. FOTO: Aktuell / NTB

Pandemien tvinger oss til å utsette årets 100-års-feiring. Ny dato: 14. desember!

Det kommer neppe som noen stor overraskelse at vi ser oss nødt til å utsette både årets nordiske kongress og jubileumsfest, som var tidfestet til mai i år. Den datoen kommer for raskt.

Nå flytter vi jubileumsfesten, der alle våre medlemmer blir invitert, til tirsdag 14. desember på Sporten ved Frognerseteren i Oslo, samme sted som festen opprinnelig var lagt.

Det spesielle med denne datoen er at når vi da bikker midnatt, treffer vi også selve stiftelsesdagen for forbundet. Det skjedde 15. desember 1921 i Oslo. Så hvis noen fortsatt er våkne, vil vi markere den begivenheten….

Sportsjournalistikk i 100 år. En del av fortellingen om Norge.

I disse koronatider må vi selvsagt fortsatt ta forbehold om dette lar seg gjennomføre, men vi planlegger ut fra at vi kan samle 150 personer denne kvelden. Det blir tre retters middag og diverse innslag knyttet til den tidvis elleville virksomheten vi har drevet.

Forbundet vil i sammenheng med dette også arrangere en nordisk kongress, så denne kvelden vil vi også ha besøk av noen av våre nordiske kollegaer. Der blir temaene definert senere i år.

Komiteen både for jubileumskvelden og kongressen er identisk med dagens styre.

Formålet er at kvelden skal være gratis for våre medlemmer hvis vi får økonomien til å gå opp. Men vi må ta forbehold om en liten egenandel da dette blir et ganske påkostet arrangement.

Du kan melde din interesse allerede nå ved å sende en epost til:

styret@sportsjournalistene.no

 Vi kommer tilbake med detaljer om dette og endelig påmeldingsfrist senere.

Sportsjournalistenes pris 2020 - vi kårer fjorårets beste beste sportsjournalistiske arbeid

Det er mye mangfoldig journalistikk, noe av det publiseres på papir…Foto: Terje Bendiksby / NTB

Hva var fjorårets beste journalistiske arbeider innen sport? Dine bidrag ønskes! Frist for nominasjon er 10. mars.

Fra og med i år vil Norske Sportsjournalisters Forbund kåre årets beste sportsjournalistiske arbeid, uavhengig av form og publiseringsplattfom. Det vil si at årets kåring vil omfatte arbeid som ble gjort i 2020.

Vi ønsker å hylle godt og inspirerende håndverkt innen vår sjanger og Sportsjournalistenes pris deles ut i to hovedkategorier:

• Årets sportsjournalistiske arbeid

• Årets sportsfotografiske arbeid

Årest sportsjournalistiske arbeid skal deles ut til et bidrag som har vært med å prege dagsorden i internasjonal, nasjonal og/eller lokal målestokk. Det kan gå til ett enkelt arbeid (reportasje, dokumentar, nyhetsavsløring, portrett, kommentar eller likende) eller til en større dekning (mesterskap, artikkelserie, temaserie, grave-arbeid eller likende).

Arbeidet kan være i form av hele spekteret vi leverer på: Tekst, video- eller radioproduksjon, podkast, TV-serie, web-TV, nyhetsinnslag, studiosendinger - eller noe mer utradisjonelt. Vi ønsker nominasjoner som gjenspeiler mangfoldet av sjangere sportsjournalistikken representerer.

Årets sportsfotografiske arbeid skal deles ut til et visuelt bidrag som står særlig fram - enten i form av et stillbilde, en bildeserie eller levende bilder. I denne kategorien skal det visuelle være bærende i seg selv eller kunne stå selvstendig.

Bidrag der kombinasjonen mellom bilder/video og tekst eller andre fortellerteknikker er viktigst (som en helhet), kan nomineres i kategorien «Årets sportsjournalistiske arbeid». Hvis dere er usikre, kan det nomineres i begge kategorier - og merk i så fall nominasjonen med dette, så plasserer juryen bidraget der de anser at det passer best.

Blant kriteriene juryen vil se på i sin helhetsvurdering er:
* Metode
* Engasjement og rekkevidde (i ulike målestokk alt ettersom publikasjonens nedslagsfelt - internasjonalt, nasjonalt, lokalt)
* Viktige eller overraskende avsløringer eller nyanser
* Fortellerteknikk - herunder språk, visuelt uttrykk, ulike virkemidler og teknisk håndverk
* Faglig dypdykk eller særlig god formidling av sportsfaglige elementer
* Særlige innovative grep
* Særlige grep for å inkludere leserne/seerne (relasjonelle grep)

Bidraget som vinner kan stå særlig fram på ett punkt eller ha en kombinasjon av flere kriterier. Juryen tar også imot bidrag som på selvstendig grunnlag fremhever kvalitet på punkter som ikke er listet opp her. Bidraget kan være løst av en enkeltperson eller i et samarbeid med flere, og la det komme fram i nominasjonen hvem/hvordan det er jobbet med bidraget.

I tillegg har juryen mulighet til å kunne dele ut diplomer til arbeid som reportere/fotografer har utmerket seg med utover dette. Alle våre nordiske kolleger har denne form for utmerkelse som setter større fokus på innholdet i den journalistikken vi produserer hver dag.

Styret til Sportsjournalistene har mandat til å oppnevne juryen, som skal ha minst en representant fra styret, en fra sportens verden og en utenfra.

Prisene for 2021 kan inkludere alt arbeid utført i 2020, med frist for nominasjoner 10. mars 2021

Obs! Ta kontakt med styremedlem Carina Alice Bredesen (90 81 33 91 // carina.bredesen@nettavisen.no) direkte om dere trenger hjelp med nominasjonen eller har ytterligere spørsmål. Si også ifra om noen har behov for utsettelse av fristen, så ser vi hva vi får til.

Vinnerne skal etter planen offentliggjøres under forbundets 100-årsjubileum i mai 2021. Denne begivenheten blir utsatt på grunn av koronasituasjonen. Vi kommer tilbake til detaljer om det.

Har du journalistisk arbeid som du mener fortjener plass i konkurransen, send materialet på epost til:

styret@sportsjournalistene.no - merk eposten med «ÅRETS BIDRAG»

SOM SAGT: INNEN 10. MARS

PS. Internasjonalt har AIPS sin kåring gjennom AIPS Sport Awards. Her er innleveringsfrist til høsten. Flere norske mediehus er med i den konkurransen i år der over 120 nasjoner har sendt inn bidrag.

Årets sportsjournalist skal kåres

Det ligger mye godt stoff i lokalavisene. Kanskje vinneren finnes her? FOTO: Berit Roald / NTB

Ta vare på arbeidene du har produsert i 2020. Neste år starter vi kåringen av årets sportsjournalist.

I et ønske å å få mer fokus på sportsjournalistikkens innhold ønsker styret å innføre premiering i god journalistikk fra og med 2021.

Vi innfører i første omgang to hovedkategorier:

Årets sportsjournalist og årets sportsfotograf (også video).

I tillegg til gis det mulighet til å kunne dele ut diplomer til arbeid som reportere/fotografer som har utmerket seg utover dette. Alle våre nordiske kollegaer har denne form for utmerkelse som setter større fokus på innholdet i den journalistikken vi produserer hver dag.

Styret i forbundet har mandat til å oppnevne juryen, som skal ha minst en representant fra styret, en fra sportens verden og en utenfra.

Prisene for 2021 kaninkludere alt arbeid utført i 2020, med frist for nominasjoner i januar 2021.

Vinnerne skal etter planen offentliggjøres under forbundets 100-årsjubileum i mai 2021. Denne begivenheten kan bli forskjøvet, avhengig av hvordan koronasituasjonen utvikler seg.

Vi kommer tilbake med detaljer om frister og hvordan man sender inn sitt materiale.

Siste frist for å melde seg på til AIPS Awards

Her er fristen.

Norske bidrag er allerede påmeldt og nå har over 110 nasjoner sendt inn bidrag til verdens største presentasjon av sportsjournalistikk. Fristen er 9. november.

Vi viderbringer denne siste pressemeldingen fra AIPS om konkurransen og hvordan man melder seg på. Link til påmelding nederst:

LAUSANNE, November 4, 2020 - As we approach to the deadline of November 9, the third edition of the AIPS Sport Media Awards is already considered a massive success both in terms of global interest and overall quality. 

More than 115 countries are already represented, with figures changing rapidly and servers enduring a daily test, as participants upload their works in writing, photography, audio and video across the 8 senior categories or the three Young Reporter Under 30 subcategories. 

All works must have been first published between 8 October 2019 and 9 November 2020 in order to be valid. 

In this 13-month period, the huge impact of the COVID-19 pandemic changed the world, the society and the sporting world, but it didn’t change the spirit of our award — celebrating sport media excellence despite all difficulties, identifying the world’s best sports storytellers, encouraging the new generations to make a meaningful, exciting and responsible journalism. A journalism that can showcase the very best examples of articles, videos, photos and audio pieces in our profession.

With five days to go, the result has been outstanding. 

GLOBAL RESPONSE - Just to have an idea, only in the course of 24 hours (between October 29 and October 30) we have received submissions from Argentina, Australia, Bahrain, Burundi, Belgium, Croatia, Egypt, France, Germany, Guatemala, India, Indonesia, Iran, Kenya, Malaysia, Morocco, Nigeria, Norway, Pakistan, Russia, Saudi Arabia, Spain, Syria Turkey, United Kingdom & United States. 

The international character of the AIPS Sport Media Awards embraces all languages and cultures without distinction, which is we have received submissions from Afrikaans to Urdu languages. 

VOTING PROCESS - Part of the vast AIPS network will be responsible for screening and translating the selected works before they are rated by a panel of experts, narrowed to a shortlist by the 24-member Executive Committee and finally voted by the 11-member Jury, that will first select the finalists and then will proceed to a final vote to decide the winners. 

CERTIFICATES - Acknowledging the impact that the AIPS Sport Media Awards have in many journalists’ careers, AIPS produces certificates to all participants, but will also announce the best ranked works per category per continent, with special certificates released to the best ones.

TO PARTICIPATE - The Awards are a celebration of those professionals that produce the best and most creative content worldwide. You can still be part of the highest accolade in sports journalism, the one and only international sport storytelling festival. 

Simply visit www.aipsawards.com, register and submit up to two works before November 9, 18:00 Central European Time. 

Det beste innen sportsjournalistikk og foto

Et ferskt og godt sportsfoto fra kampen mellom UllKisa og Tromsø nylig. Foto: Fredrik Hagen/NTB

Den årlige konkurransen om verdens beste sportsjournalistikk er verdt å merke seg. Har du et bidrag? Fristen er 9. november. Norske søknader er på vei.

Det årlige AIPS Awards er blitt en anerkjant markering av sportsjournalistikk der verdens største mediehus deltar. I fjorårets konkurranse kom det inn bidrag fra over hundre nasjoner. Det deles ut pengepremier i mange kategorier innen både tekst, foto, tv- og radio-reportasjer.

Det er også en egen klasse for journalister og forografer under 30 år (Young reporters). NSF-styret oppfordrer våre medlemmer til å sende inn bidrag.

All informasjon om kategorier og hvordan du sender inn bidrag, finner du her:

https://www.aipsawards.com

Innleveringsfristen er i år utvidet til 7. november på grunn av koronasitiasjonen.

Sett av datoen: Sportsjournalistikk i hundre år!

Simon Slåttvik i aksjon i kombinert under OL i Oslo i 1952. FOTO: NTB scanpix

Da er det bare å sette av datoen 11. mai 2021. Da inviterer vi alle våre medlemmer for å feire at vi har skrevet, fotografert, filmet og snakket om sport i dette landet i hundre år.

Sportsjournalistikk i 100 år. En del av fortellingen om Norge.

Ja, vi er tidlig ute, men vi vil at flest mulig skal få sjansen til å delta på dette. Tirsdag 11. mai 2021 har vi bestilt restaurant Sporten på Frognerseteren i Oslo for å markere at det neste år er hundre år siden Norske Sportsjournalisters Forbund ble stiftet.

I disse koronatider må vi selvsagt ta forbehold om dette lar seg gjennomføre, men vi planlegger ut fra at vi kan samle 150 personer denne kvelden. Det blir tre retters middag og diverse innslag knyttet til den tidvis elleville virksomheten vi har drevet.

Forbundet vil i sammenheng med dette også arrangere en nordisk kongress, så denne kvelden vil vi også ha besøk av noen av våre nordiske kollegaer. Der blir temaene definert tidlig neste år.

Vi har også ambisjoner åm å utvikle et årlig konsept for å øke fokus på det journalistiske innholdet vi leverer, gjennom kåring av “Årets sportsjournalist”. Vinneren vil bli kåret denne kvelden. Det kan også bli et friskt quiz-mesterskap mellom våre mediehus med spørsmål som strekker seg til alle tidsepoker.

Komiteen både for jubileumskvelden og kongressen er identisk med dagens styre.

Formålet er at kvelden skal være gratis for våre medlemmer hvis vi får økonomien til å gå opp. Men vi må ta forbehold om en liten egenandel da dette blir et ganske påkostet arrangement.

Du kan melde din interesse allerede nå ved å sende en epost til:

styret@sportsjournalistene.no

 Vi kommer tilbake med detaljer om dette og endelig påmeldingsfrist senere.

Ja, sportsjournalister skal også være varsomme

Gjelder ikke «Vær varsom»-plakaten for sportsjournalister? Jo, i aller høyeste grad. Men det er ofte i denne journalistikk-sjangeren grensene utfordres. Og dermed tydeliggjøres.

Kjetil Rekdal (t.h.) har erfaring i å være på begge sider av kamera og mikrofoner. Men han er ikke journalist. FOTO: NTB scanpix

 Av Reidar Sollie, leder NSF

Det har vært mye debatt i det siste om TV2s korps av eksperter som deltar under deres sendinger. Hvordan kan Petter Northug jobbe som langrennekspert når han selv er en av skiforbundets sponsorer? Hvordan kan Bent Svele kommentere håndballkamper der hans egen datter spiller? Og hvordan kunne Kåre Ingebrigtsen kommentere Rosenborg i Eurosports sendinger kort tid etter han hadde fått sparken i samme klubb? Kjetil Rekdal er en vandrende sitatbombe, men fra hvilket ståsted? Han er ikke journalist, men brukes som ekspert både i Discoverys sendinger og i VGTV.

Utgangspunktet er denne regelen, punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten: «Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

Utfordringen er størst i de tradisjonelle etermediene rundt deres live-sendinger, men det enkelte oppfatter som samrøre kan man finne i de fleste mediehus. Lars Tjærnås er ansatt i Vålerenga, men skriver i Aftenposten, riktignok uten å kommentere Vålerenga. Eirik Huseklepp er fotballekspert i Bergens Tidende og i A-medias livedekning av breddeidrett nedover i divisjonene vrimler det av kommentatorer som ofte er direkte involvert i klubbene eller sporten de formidler.

 VG er inne på rettighetssiden til den norske Eliteserien, og bidrar på den måten økonomisk til en industri som i stadig større grad trenger et kritisk blikk på seg. Håndterer de det? Jeg vil svare ja.

I den ideelle verden kunne man lagt ned forbud mot alt dette. Men skal man kneble viktige kunnskaps-formidlere fordi de i en eller annen form kan kobles til idretten de formidler? Jeg mener nei. Men det har vært foretatt vurderinger som er lett å stemple som feil. Disse vurderingene er en del av redaktøransvaret som utføres hver dag.

 Det vi trenger er økende bevissthet rundt journalistikkens irrganger og kontinuerlig debatt slik Medier24 har bidratt til i dette tilfellet. Og vi trenger full åpenhet om hvilke bindinger de enkelte stemmer har, slik TV2 prisverdig har tatt initiativ til ved å offentliggjøre alle sine kommentatorers roller når de ikke sitter bak en mikrofon.

 Få felt innen journalistikken har flere sjangere enn sport. Kjøp og salg av rettigheter utfordrer hele fundamentet. Sport skal formidles som underholdning, samtidig som det skal behandles kritisk journalistisk. Det er disse avveiningene norske redaktører må ta hver eneste dag. Og de sitter i mediehus som finansierer store deler av dagens toppidrett. Den økonomiske galskapen i internasjonal fotball er delfinansiert av mediene. Paradoksene er mange og synlige. 

Ordet «sportsjournalistikk» er stigmatiserende og burde egentlig vært gravlagt. Det vi driver med er journalistikk om sport. Der nyhetsdekningen er viktigere enn noensinne i en sportsverden full av økonomisk kriminalitet, doping og betydelig offentlig ressursbruk.

Sportsjournalistikken i Norge ble født under OL i Stockholm i 1912 der norske aviser for første gang trengte redaksjonelt stoff om sport.  Alle flokket seg rundt pioneren Per Chr. Andersen som da jobbet i et eget magasin for idrett. Etter OL ble han engasjert i Socialdemokraten (senere Arbeiderbladet og Dagsavisen) før han gikk videre til Aftenposten og NRK. Han hadde verv i NFF (tok ut landslaget!), han var fotballdommer, han stiftet klubber. Og han skrev og snakket om alt sammen.

Da var ikke Vær Varsom-plakaten oppfunnet. Vi har kommet noen skritt videre. I de sosiale mediers tid er det viktigere enn noen gang med redaktørstyrt innhold. Vi lever av troverdighet. Den kan bare ivaretas med full åpenhet om hvordan vi jobber og hvilke bindinger vi måtte ha. 

PS. Undertegnede er sportsleder i Dagsavisen og leder av Norske Sportsjournalisters Forbund. Har hatt verv i Korsvoll Idrettslag, og har dermed vært en del av den store paraplyen norsk idrett. 

VG vant pris for årets sportsdekning

Idrettspresident Tom Tvedt og VG-kommentatot Leif Welhaven har hatt mange diskusjoner. Her er de i åpenbart godlune. FOTO: Berit Roald/NTB scanpix

Football Leaks, der VG var en del av et internasjonalt nettverk, ble kåret til årets sportsdekning under mediedagene i Bergen.

Her er juryens begrunnelse:

– Den største sportsnyheten noen har avdekket i året som gikk. Et imponerende arbeid. Dette er grave journalistikk på høyt nivå. Dekningen står som en påle og er godt krydret med Welhavens gode kommentarer. Dette er viktig for hele fotballverdenen, og VG evner også å ta den ned helt på lokalt nivå, skriver juryen.

På årsmøte til NSF i fjor høst var VGs Leif Welhaven tilstede og redegjorde for omfanget og hvordan redaksjonen jobbet med det omfattende materialet.

Vi andre sportsjournalister gratulerer VG med prisen!

Siste runde med Per Jorsett

Per Jorsett der han faktisk jobbet, som revisor i Bykreditt. FOTO: Ivar Aaserud/NTB scanpix

Per Jorsett ble 98 år gammel. Han holdt orden på rundetidene helt til slutt.

De fleste mennesker blir kjent for profesjonen sin, ikke hobbyen. Da jeg satt i stua til Per Jorsett på Ullern for fem år siden, syntes han det selv var et paradoks: – Jeg var jo aldri fast ansatt som sportsjournalist!

Men det er NRK-stemmen fra 60- og 70-tallet som sitter igjen. Den gangen nasjonen kunne gå av skaftet for en rundetid på skøyter under 31 blank, holdt Per Jorsett roen, uansett hva som skjedde foran øynene hans. For det viktigste var å holde orden. For skøytestatistikerne måtte ha orden. Og riktige tall i skjemaene sine.

Når det kom «to bak Maier», ble vi beroliget. Vi ble stort sett beroliget av Per Jorsetts sonore røst. Gikk det helt galt, tok han det også med fatning.

For han var jo revisor. Det var nesten 50 år i «Den østenfjelske Bykredittforening», senere Vital, han fikk Kongens fortjenstmedalje for.

Da han begynte som frilanser i «Sportsmanden» etter krigen, kom OL i Oslo veldig raskt. Men for å komme inn og se «Hjallis» avsluttende 10.000 meter på Bislett måtte han kjøpe billett. Han var jo «bare» frilanser.

Idrettsgallaen hedret han og makker Knut Bjørnsen med hedersprisen i 2005. Slik er det jo ikke lenger. Det er lenge siden det bare var noen få utvalgte stemmer som snakket til nasjonen.

Han engasjerte seg i Norske Sportsjournalisters Forbund som kasserer og sekretær i en årrekke. Til 60-års-jubileet skrev han vår historie. Men det tok tid før han ble medlem. - Det måtte opp til avstemning i styret i NSF fordi jeg bare var frilanser, fortalte han under vårt lunsjmøte.

Men Per Jorsett holdt såpass orden at han for sju år siden sendte sin egen nekrolog til NRK. Han hadde skrevet så mange av dem, at sønnen Ole-Jacob foreslo at han også kunne skrive sin egen. Ifølge den skulle han bli 106 år gammel.

Det viser hvilken ambisiøs plan han hadde. Men selv for Per Jorsett ble det en siste runde. Et varmt, støttende og lojalt menneske som etterlater seg barn barnebarn, oldebarn og tippoldebarn, kan hvile i fred.

Reidar Sollie