rettigheter

Ja, sportsjournalister skal også være varsomme

Gjelder ikke «Vær varsom»-plakaten for sportsjournalister? Jo, i aller høyeste grad. Men det er ofte i denne journalistikk-sjangeren grensene utfordres. Og dermed tydeliggjøres.

Kjetil Rekdal (t.h.) har erfaring i å være på begge sider av kamera og mikrofoner. Men han er ikke journalist. FOTO: NTB scanpix

Kjetil Rekdal (t.h.) har erfaring i å være på begge sider av kamera og mikrofoner. Men han er ikke journalist. FOTO: NTB scanpix

 Av Reidar Sollie, leder NSF

Det har vært mye debatt i det siste om TV2s korps av eksperter som deltar under deres sendinger. Hvordan kan Petter Northug jobbe som langrennekspert når han selv er en av skiforbundets sponsorer? Hvordan kan Bent Svele kommentere håndballkamper der hans egen datter spiller? Og hvordan kunne Kåre Ingebrigtsen kommentere Rosenborg i Eurosports sendinger kort tid etter han hadde fått sparken i samme klubb? Kjetil Rekdal er en vandrende sitatbombe, men fra hvilket ståsted? Han er ikke journalist, men brukes som ekspert både i Discoverys sendinger og i VGTV.

Utgangspunktet er denne regelen, punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten: «Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

Utfordringen er størst i de tradisjonelle etermediene rundt deres live-sendinger, men det enkelte oppfatter som samrøre kan man finne i de fleste mediehus. Lars Tjærnås er ansatt i Vålerenga, men skriver i Aftenposten, riktignok uten å kommentere Vålerenga. Eirik Huseklepp er fotballekspert i Bergens Tidende og i A-medias livedekning av breddeidrett nedover i divisjonene vrimler det av kommentatorer som ofte er direkte involvert i klubbene eller sporten de formidler.

 VG er inne på rettighetssiden til den norske Eliteserien, og bidrar på den måten økonomisk til en industri som i stadig større grad trenger et kritisk blikk på seg. Håndterer de det? Jeg vil svare ja.

I den ideelle verden kunne man lagt ned forbud mot alt dette. Men skal man kneble viktige kunnskaps-formidlere fordi de i en eller annen form kan kobles til idretten de formidler? Jeg mener nei. Men det har vært foretatt vurderinger som er lett å stemple som feil. Disse vurderingene er en del av redaktøransvaret som utføres hver dag.

 Det vi trenger er økende bevissthet rundt journalistikkens irrganger og kontinuerlig debatt slik Medier24 har bidratt til i dette tilfellet. Og vi trenger full åpenhet om hvilke bindinger de enkelte stemmer har, slik TV2 prisverdig har tatt initiativ til ved å offentliggjøre alle sine kommentatorers roller når de ikke sitter bak en mikrofon.

 Få felt innen journalistikken har flere sjangere enn sport. Kjøp og salg av rettigheter utfordrer hele fundamentet. Sport skal formidles som underholdning, samtidig som det skal behandles kritisk journalistisk. Det er disse avveiningene norske redaktører må ta hver eneste dag. Og de sitter i mediehus som finansierer store deler av dagens toppidrett. Den økonomiske galskapen i internasjonal fotball er delfinansiert av mediene. Paradoksene er mange og synlige. 

Ordet «sportsjournalistikk» er stigmatiserende og burde egentlig vært gravlagt. Det vi driver med er journalistikk om sport. Der nyhetsdekningen er viktigere enn noensinne i en sportsverden full av økonomisk kriminalitet, doping og betydelig offentlig ressursbruk.

Sportsjournalistikken i Norge ble født under OL i Stockholm i 1912 der norske aviser for første gang trengte redaksjonelt stoff om sport.  Alle flokket seg rundt pioneren Per Chr. Andersen som da jobbet i et eget magasin for idrett. Etter OL ble han engasjert i Socialdemokraten (senere Arbeiderbladet og Dagsavisen) før han gikk videre til Aftenposten og NRK. Han hadde verv i NFF (tok ut landslaget!), han var fotballdommer, han stiftet klubber. Og han skrev og snakket om alt sammen.

Da var ikke Vær Varsom-plakaten oppfunnet. Vi har kommet noen skritt videre. I de sosiale mediers tid er det viktigere enn noen gang med redaktørstyrt innhold. Vi lever av troverdighet. Den kan bare ivaretas med full åpenhet om hvordan vi jobber og hvilke bindinger vi måtte ha. 

PS. Undertegnede er sportsleder i Dagsavisen og leder av Norske Sportsjournalisters Forbund. Har hatt verv i Korsvoll Idrettslag, og har dermed vært en del av den store paraplyen norsk idrett. 

Når rettigheter og kritisk journalistikk krasjer

Egil Sundvor er sportsredaktør i NRK. FOTO: Erik johansen/NTB scanpix

Egil Sundvor er sportsredaktør i NRK. FOTO: Erik johansen/NTB scanpix

– Sport er fullt av dilemmaer og er en komplisert verden å manøvrere i, sa NRKs sportssjef Egil Sundvor da han holdt innlegg på konferansen om antidoping i Oslo tirsdag.

Av Reidar Sollie

Konferansen ´som ble arrangert av blant andre Antidoping Norge hadde som tema hvordan idretten, sponsorer og media opptrer i forhold til hverandre.

Sarah Lewis er generalsekretær i det internasjonale skiforbundet FIS. FOTO: Geir Olsen/NTB scanpix

Sarah Lewis er generalsekretær i det internasjonale skiforbundet FIS. FOTO: Geir Olsen/NTB scanpix

Og hvilke utfordringer som kan oppstå.

– Sport har en veldig kraft i å forene folk fra alle kulturer. Men hva skjer når den kritiske journalistikken krasjer med underholdningen, spurte Sundvor og viste til ferske eksempler:

NRK har hatt rettighetene til langrenn i alle år, men da astmasaken rundt Martin Johnsrud Sundby måtte NRK sette inn ressurser på å dekke det journalistisk, som selvfølgelig kunne være i konflikt med skiforbundets interesser.

– Og da Martin Johnsrud Sundby endelig ble verdensmester i Seefeld i vinter, smalt den store dopingskandalen samme dag. Da måtte det få fokus, forklarte Sundvor for å gi et bide av balansegangen mot kontrastene mellom det rent underholdningsmessig og nødvendig kritisk journalistikk.

– Vi har hatt samme utfordring i skiskyting. Vi forhandler rettigheter med IBU, mens organisasjonen samtidig er under etterforskning., sier han.

Da må man ebne å skille mellom nyhetsformidling og dekning av selve konkurransene.

Kan dette påvirke forhandlinger om rettigheter?

– Jeg håper ikke det, sa Sundvor.

Også journalisten Nick Butler, som nå jobber for det tyske statlige selskapet ARD, fortalte om hvilken ressursbruk som var nødvendig for å avsløre dopingsaker.

Sundvor sendte også et stikk til det internasjonale skiforbundets generalsekretær Sarah Lewis.

– På deres konferanse nylig burde doping stått først på dagsorden, sa han.

Sarah Lewis holdt også et innlegg uten å gå i dybden på dopingsakene fra Seefeld. Men hun hevdet antidopingarbeidet i skisporten var under kontroll.

Svein Arne Hansen beskrev noen tøffe år i friidretten. FOTO: Erik Johansen/NTB scanpix

Svein Arne Hansen beskrev noen tøffe år i friidretten. FOTO: Erik Johansen/NTB scanpix

Svein Arne Hansen, som snakket som president i det europeiske friidrettsforbundet, mente friidretten hadde gått foran i det internasjonale antidopingarbeidet ved å utestenge Russland og sette ubønnhørlige krav.

– Vi fikk klare meldinger fra sponsorene i 2015: Your sport is a shit, fikk vi høre fra sponsorene som trakk seg ut. da begynte snuoperasjonen, og derfor er vi der vi er i dag, sa han.

Antidoping Norge, FairSport og World Forum for Ethics in Business var arrangerer av antidopingkonferanse n.

Også Johann Olav Koss, Vibecke Sørensen, David Walsh, Steinar Hoen og Birgit Skarstein var blant innlederne.