Akkreditering ski-VM i Oberstdorf

Johannes Høsflot Klæbo i Oberstdorf sist vinter. FOTO: Terje Pedersen/NTB

Ski-VM i nordiske grener i Oberstdorf til vinteren har nå åpnet for akkreditering. Her er nødvendig informasjon.

Tross situasjonen rundt koronaviruset går planleggingen av ski-VM i Oberstdorf etter planen.

Mesterskapet avvikles i tyske Oberstdorf fra 25. februar til 7. mars i 2021.

Det er ingen kvotebegrensninger til dette mesterskapet, men det er trangt med innkvartering i området. Man får ikke bestilt innkvartering gjennom arrangøren før man er akkreditert.

For å akkreditere deg, må du først registrere deg i Ski-Network, som du finner i denne linken.

https://www.oberstdorf2021.com/media/akkreditierung.html

Der finner du veien videre til et skjema som må fylles ut og sendes inn. Når det er gjort får du en epost som geleider deg videre.

Fristen for å akkreditere seg er satt til 15. januar 2021.

Vi kommer tllbake til den norske troppens opplegg under mesterskapet.

Ingen østerrikske journalister til Ullevaal

Det er god avstand mellom journalistene på Ullevaal. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

Det er en annerledes tid for journalister som dekker landslaget. Smittetiltakene er strengere enn i samfunnet ellers.

Av Espen Hartvig, NTB og Reidar Sollie

Torsdag slo ekstra strenge virustiltak inn rundt Ullevaal stadion i opptakten til Østerrike-kampen fredag. Ingen østerrikske reportere dekker kampen.

Den omfattende Uefa-protokollen har en lang rekke punkter fordelt på 32 sider.

Det kreves en negativ covid-19-prøve også for mediefolkene for å komme inn i Norge.

– De rekker ikke å få analysert prøvene i tide. De skulle etter planen komme torsdag kveld, men nå kommer det ingen. Jeg kan faktisk ikke huske noen gang tidligere at en Norge-motstander for A-landslaget på Ullevaal ikke har hatt med seg en eneste journalist, sier Jon Jamessen i Norges Fotballforbund til NTB.

Han har jobbet med presse og TV i flere tiår i NFF.

Også til Norges bortekamp mot Nord-Irland i Belfast mandag blir det få norske medier tilstede. Kun fem journalister dekker landskampen i Nord-Irland, som er rødt land.

Det var hektisk aktivitet på stadion fra tidlig torsdag. NFF må levere på alle punkter for å få godkjent fra Uefas observatører i forbindelse med Østerrike-oppgjøret.

Eventuelle glipper kan spille inn med tanke på Serbia-kampen 8. oktober.

Torsdag måtte mediefolk på Ullevaal bære munnbind også utendørs under Norges trening. Slik vil det være helt til pressekonferansen etter kampen er slutt litt før midnatt fredag.

På pressekonferansene opp mot kampen mot Østerrike har det vært krav om påmelding fra mediene. Det har vært plass til 17 journalister og fem kameraposisjoner. Kravet er to meters avstand. Til første pressekonferanse hadde det meldt seg for mange slik at noen få fikk avslag. Senere i uka har det gått smertefritt.

De norske spillerne lever så godt som innelukket på spillehotellet. Kontakt med venner, agenter og familie må foregå digitalt.

Medier må bære munnbind på landskamper

Lars Lagerbäck får mye logistikk å forholde seg til. FOTO: Fredrik Hagen/NTB scanpix

Det blir begrenset med presseplasser, det er krav om å bære munnbind og det blir nye akkrediteringsrutiner. Her er all nødvendig informasjon om høstens fotballandskamper.

Her er pressemeldingen fra NFF:

Informasjon til media i forbindelse med de kommende landskampene.

På grunn av internasjonale og nasjonale restriksjoner i forbindelse med Covid-19-pandemien vil det være store endringer i rutinene for akkreditering til både hjemme- og bortelandskamper denne høsten.

Retningslinjene kan endre seg i takt med utviklingen av pandemien, men inntil ny beskjed blir gitt så vil følgende gjelde for alle våre landskamper i september 2020:

Hjemmelandskamper i september

(Bortelandskamper – se lenger ned på siden).

Generell informasjon kampdag (alle landslag)

Samme begrensninger vedrørende antall TV og media vil gjelde for landskamper som ved hjemlige seriekamper.

Det vil si maksimum 25 akkrediterte presse. Dette inkluderer skrivende journalister, fotografer, ikke-rettighetshavere, rettighetshaver radio etc (dvs alle utenom TV-rettighetshavere). Av disse 25 vil inntil 5 akkrediteringer avsettes til gjestende lags media.
Det blir kun gjennomført pressekonferanser med trener og utvalgte spillere. 
Mixed sone utgår i sin helhet (UEFA-reglement).

Kun rettighetshaver(e) TV får tilgang til å gjøre individuelle en-til-en intervjuer etter kamp.
Samtlige fra TV og presse som skal inn på arena må bære munnbind som de selv er ansvarlig for å anskaffe seg.

Samtlige journalister må påse at de holder minimum 2 meters avstand til nærmeste person til enhver tid (UEFA-reglement).

Forespørsel om akkreditering må inneholde følgende: 

Mediehus, navn på journalist/fotograf, mobilnummer samt epostadresse til journalist. 

Benytt skjemaet; https://fotball.formstack.com/forms/Akkrediteringsskjema_presse

Akk.frister: Se under.

Generell informasjon for alle landslag, treningsdager og MD-1 (dagen før kamp)
- Husk at kravet om munnbind gjelder alle de daglige pressekonferansene.
- Kravet om munnbind vil også gjelde for begge lags offisielle treninger og pressekonferanser dagen før kamp.
- Informasjon om tid og sted for Norges treninger vil bli fortløpende oppdatert, og finnes på følgende side: www.fotball.no/medieservice.

Akkrediteringsfrister for hjemmelandskamper i september

A-landskamp menn
4. september, kl. 20.45
NORGE – ØSTERRIKE, Ullevaal Stadion, Oslo
Akkrediteringsfrist kamp: 20. august
NB: NFF vil i samarbeid med Norske Sportsjournalisters Forbund foreta nødvendige prioriteringer og tildeling av kampakkreditering umiddelbart etter akkrediteringsfristens utløp.

Tilleggsinformasjon om treningsdagene og MD-1:
- All media som ønsker å overvære Norges og motstanders treninger må sende inn spesifikk akkrediteringsforespørsel til hver trening. Epostadresse: akkreditering@fotball.no. Frist: kl. 16.00 dagen før trening.
- Det vil bli daglige pressekonferanser med Norges trener + utvalgt(e) spiller(e) i Colosseum/Ullevaal Stadion fra mandag 31/8. Her vil det være begrenset med plass. Forespørsel om akkreditering til pressekonferansen sendesakkreditering@fotball.no. Frist: kl. 16.00 dagen før trening.

A-landskamp kvinner
18. september, kl. 18.00
NORGE – HVITERUSSLAND, Sandefjord Stadion 
Akkrediteringsfrist: 9. september

Tilleggsinformasjon om treningsdager og MD-1:
- All media som ønsker å overvære Norges og motstanders treninger må sende inn spesifikk akkrediteringsforespørsel til hver trening. Epostadresse:akkreditering@fotball.no. Frist: kl. 16.00 dagen før trening.
- Det vil bli sendt ut oppdatert informasjon med tanke på intervjumuligheter/pressekonferanser etc når programmet er klart. Se:https://www.fotball.no/tema/medieservice/.

A-landskamp kvinner
22. september, kl. 18.00
NORGE – WALES, Ullevaal Stadion, Oslo
Akkrediteringsfrist: 14. september

Tilleggsinformasjon om treningsdager og MD-1:
- All media som ønsker å overvære Norges og motstanders treninger må sende inn spesifikk akkrediteringsforespørsel til hver trening. Epostadresse:akkreditering@fotball.no. Frist: kl. 16.00 dagen før trening.
- Det vil bli sendt ut oppdatert informasjon med tanke på intervjumuligheter/pressekonferanser etc når programmet er klart. Se:https://www.fotball.no/tema/medieservice/.

U21-landskamp menn
4. september, kl. 18.00
NORGE – GIBRALTAR, Marienlyst Stadion, Drammen
Akkrediteringsfrist: 25. august

Tilleggsinformasjon om treningsdager og MD-1:
- All media som ønsker å overvære Norges og motstanders treninger må sende inn spesifikk akkrediteringsforespørsel til hver trening. Epostadresse:akkreditering@fotball.no. Frist: kl. 16.00 dagen før trening.
- Det vil bli sendt ut oppdatert informasjon med tanke på intervjumuligheter/pressekonferanser etc når programmet er klart. Se:https://www.fotball.no/tema/medieservice/.

Bortelandskamper i september

A-landskamp, menn
7. september, kl. 20.45
NORD-IRLAND - NORGE, National Stadium, Belfast
Akkrediteringsfrist: 20. august

NB: I henhold til gjensidig avtale har norsk presse tilgang til 3 akkrediteringer til skrivende presse + 2 akkrediteringer til fotografer. NFF vil i samarbeid med Norske Sportsjournalisters Forbund foreta nødvendige prioriteringer umiddelbart etter akkrediteringsfristens utløp.

Media er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med lokale smittevernsregler og også være oppdatert på eventuelle karantenebestemmelser.

Informasjon om landslagets medieaktivitet vil bli formidlet på https://www.fotball.no/tema/medieservice/.

U21-landskamp menn
8. september, kl. 20.00
NEDERLAND – NORGE, Yanmar Stadium, Almere
Akkrediteringsfrist: 24. august

Media er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med lokale smittevernsregler og også være oppdatert på eventuelle karantenebestemmelser.

Informasjon om landslagets medieaktivitet vil bli formidlet på https://www.fotball.no/tema/medieservice/.

Kongelig heder til Karen-Marie Ellefsen

Karen-Marie Ellefsen på jobb under VM i friidrett i Doha i 2019. FOTO: Lise Åserud/NTB scanpix

Karen-Marie Ellefsen er tidelt Kongens fortjenstmedalje. Hun ble overrasket under en NRK-innspilling onsdag.

Ellefsen ble tidelt medaljen av statsminister Erna Solberg og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, melder  NRK.

– Jeg er målløs, sa Ellefsen da hun skjønte hva som hadde skjedd.

Hun mottok den flotte medaljen mens hun var i ferd med å spille et OL-program som skal sendes senere. 69-åringen ble ansatt i NRK i 1978, og 25. august fyller hun 70 år.

– Hun har betydd så utrolig mye. Hun er en kvinnelig pioner. Karen-Marie er en av våre livs stemmer som har fulgt oss gjennom hele livet, sier NRKs øverste sjef Thor Gjermund Eriksen.

Ellefsen har dekket en rekke OL og VM, først og fremst i friidrett. Da hun begynte var også turn en stor tv-sport. Hun skal etter planen gå av med pensjon neste år.

Ellefsen er medlem nummer fem i Norske Sportsjournalisters Forbund (listen er basert på ansiennitet) og var en av de første kvinnene som fikk fast ansettelse innen sportsjournalistikken.

— Dette er også en anerkjennelse av sportsjournalistikken som fag, men hederen går først og fremst til Karen-Marie, som har frontet yrket på en stilsikker og faglig sterk måte over mange tiår, sier lederen av forbundet, Reidar Sollie.

Sett av datoen: Sportsjournalistikk i hundre år!

Simon Slåttvik i aksjon i kombinert under OL i Oslo i 1952. FOTO: NTB scanpix

Da er det bare å sette av datoen 11. mai 2021. Da inviterer vi alle våre medlemmer for å feire at vi har skrevet, fotografert, filmet og snakket om sport i dette landet i hundre år.

Sportsjournalistikk i 100 år. En del av fortellingen om Norge.

Ja, vi er tidlig ute, men vi vil at flest mulig skal få sjansen til å delta på dette. Tirsdag 11. mai 2021 har vi bestilt restaurant Sporten på Frognerseteren i Oslo for å markere at det neste år er hundre år siden Norske Sportsjournalisters Forbund ble stiftet.

I disse koronatider må vi selvsagt ta forbehold om dette lar seg gjennomføre, men vi planlegger ut fra at vi kan samle 150 personer denne kvelden. Det blir tre retters middag og diverse innslag knyttet til den tidvis elleville virksomheten vi har drevet.

Forbundet vil i sammenheng med dette også arrangere en nordisk kongress, så denne kvelden vil vi også ha besøk av noen av våre nordiske kollegaer. Der blir temaene definert tidlig neste år.

Vi har også ambisjoner åm å utvikle et årlig konsept for å øke fokus på det journalistiske innholdet vi leverer, gjennom kåring av “Årets sportsjournalist”. Vinneren vil bli kåret denne kvelden. Det kan også bli et friskt quiz-mesterskap mellom våre mediehus med spørsmål som strekker seg til alle tidsepoker.

Komiteen både for jubileumskvelden og kongressen er identisk med dagens styre.

Formålet er at kvelden skal være gratis for våre medlemmer hvis vi får økonomien til å gå opp. Men vi må ta forbehold om en liten egenandel da dette blir et ganske påkostet arrangement.

Du kan melde din interesse allerede nå ved å sende en epost til:

styret@sportsjournalistene.no

 Vi kommer tilbake med detaljer om dette og endelig påmeldingsfrist senere.

Medieinformasjon om BLINK-festivalen

Fra BLINK-festivalen i 2018. FOTO: Carina johansen/NTB scanpix

Her er all informasjon om opplegg og akkreditering for BLINK-festivalen i august. Merk akkrediteringsfristen 31. juli.

BLINK 2020 og Skiforbundet Langrenn (Skiskytterforbundet sender egen medieinvitasjon) inviterer media til å delta i Sandnes og Lysebotn 6. – 8. august 2020. Med grundig tilpassede koronarestriksjoner deltar løpere fra elitelag, rekruttlag og regionlag vest, og det er utarbeidet en reserveliste slik at alle plasser blir fylt (se oversikt her). Alle tilpasninger i arrangementet med utgangspunkt i koronasituasjonen er for å ivareta utøvere, trenere, støtteapparat og andre involverte, inkludert dere i media, for å unngå eventuell smitte av Covid-19.

 Grunnet disse tilpassede koronarestriksjonene er det nødvendig med god oversikt over hvor mange medier – og antall personer – som deltar. Alle som skal ha tilgang til medie-/fotosoner skal ha akkreditering, som hentes ved ankomst.

 Påmelding for media går til sport- og kommunikasjonsansvarlig BLINK, Arne Idland arne.idland@axelar.no innen fredag 31. juli 2020.

 Påmeldingen må inneholde:

1. Mediehus

2. Antall medierepresentanter navn, mobil og e-post (journalister/reportere/fotografer)

3. Hvilke dager medierepresentantene skal være tilstede

4. Fotografer med behov for tilgang fotosoner må oppgis - skal benytte «Fotografvest»

5. Medierepresentanter som skal være med mediebåt til Lysebotn må alle være navngitte.

Praktisk informasjon

Båten til Lysebotn torsdag 6. august har avgang kl 08.00 fra Vågen i Sandnes sentrum. Retur etter at herreløpet er ferdig med avgang ca kl 15.00 fra Lysebotn tilbake til Sandnes. Arrangør ordner busstransport for media mellom startområdet i Lysebotn og målområdet oppe ved Øygardstøl.

Program BLINK 2020
Foreløpig totalprogram for BLINK 2020 vedlagt, dette gjelder pt for langrenn: 

• Torsdag 6. august - Lysebotn opp - start 11:00 kvinner, 12:45 menn.

• Fredag 7. august - Sprint - start 18:15, start finaler 19:45.

• Lørdag 8. august - 15 km menn - start 17:20, 10 km kvinner - start 19:45.

Takk for at dere alle ivaretar langrenns litt strengere koronaregler. Alle som deltar på mediemøter skal stille friske og symptomfrie med rene, såpevaskede hender, dere medbringer antibac og holder TO meters avstand.

Mer detaljert info om medieopplegg kommer nærmere arrangementet. Har du medieforespørsler til langrenns løpere/trenere, evt andre spørsmål, ta kontakt med undertegnede.

Med vennlig hilsen

Norges Skiforbund

Gro Eide

Medieansvarlig Langrenn

Mobil: +47 900 29 009

E-post: gro.eide@skiforbundet.no 

Samme medieopplegg for Toppserien og 1. divisjon

Opplegget for mediene blir det samme i Toppserien for kvinner og 1. divisjon (OBOS-ligaen) som i Eliteserien. Noe er justert etter oppstarten.

Rosenborg scorer mot VIF foran nesten tomme tribuner på Lerkendal. FOTO: Ole Martin Wold/NTB scanpix

Tilbakemelding fra medlemmer tyder på at fotballstarten stort sett har gått fint sett fra medienes side. Man opplever smidighet fra begge parter. I og med at klubbene likevel kunne benytte garderobene ble det ikke det forventede kjøret etter kampslutt med organisering av mixed sone.

Når denne stressfaktoren på tid ikke lenger var prekær så justerte NFF litt på organiseringen av mixed sone. Tillot således mediehus å sende live fra mixed sone hvis det var ønskelig. Forutsetningen i den sammenheng er som tidligere, enkle en-til-en live er ok, men hvis vi snakker om en live-produksjon i litt større skala så kan det kun skje dersom det ikke er til hinder for vanlige mixed sone aktivitet. I prinsippet må de da stå sist og vente til spillere har gjort seg ferdig med øvrig media i mixed sone.

Konsekvens av dette er at det tar litt lenger tid før spillerne kommer og da blir det knapp tid med at arbeidsrommene stenger en time etter kampslutt. De fleste klubbene har sett fleksibelt på dette, men ikke alle. Det er den biten vi har fått mest tilbakemeldinger om.

I Toppserien og OBOS-ligaen er det også 25 presseplasser utenom rettighetshaver og det er viktig at man akkrediterer seg fire dager før kamp. Hvis ikke fristen holdes, kan man bli avvist fordi alle på arenaen skal registreres med epost og mobilnumre. 

200 tilskuere er tillatt også for OBOS-ligaen og Toppserien. Dette følger av kampprotokollen.

Viktig for mediene om arbeidsforhold i Eliteseren

Dag-Eilev Fagermo intervjues av rettighetshaver Eurosport. Foto: Svein Ove Ekornesvåg/NTB scanpix

Medier som skal dekke Eliteserien i fotball får en masse retningslinjer å forholde seg ti. Her er en del viktig informasjon foran seriestarten 16. juni.

Utenom rettighetshaver er det kun 25 presseplasser til hver kamp. Dette inkluderer journalister, fotografer, ikke-rettighetshavere tv, rettighetshaver radio (NRK), klubb-media og noen få statistikere. Kun 200 personer skal være involvert totalt i hver kamp.

NFF har vært i dialog med oss i forbundet om disse kjørereglene og under bringer vi utdrag av det som er formidlet ut til klubbene. Men dette er de viktigste punktene:

*Husk akkrediteringsfrist fire dager før kamp. De som kommer senere blir neppe vurdert.

*Man er ekstremt opptatt av avstand. En meters avstand både på pressetribune og ikke minst i mixed sone etter kamp.

*Arbeidsrom for media åpner en time før og stenger en time etter kamp. Det siste har vi pekt på som problematisk og vi ber klubbene se praktisk på dette.

*Ettersom spillerne ikke skal i garderoben, men skal dusje og skifte på hotell, må intervjuene gjennomføres umiddelbart etter kampslutt. Det blir lokale løsninger på de forskjellige arenaene, men situasjonen krever bedre plass. Av den grunn ber man om kun en journalist fra hvert mediehus i mixed sone og ingen fotografer.

*I motsetning til i treningskampene har fotografene adgang til indre bane og bak mål. Avstandskravet gjelder også her.

NFF og NSF vil evaluere situasjonen etter de to første rundene når alle lag har hatt en hjemmekamp. Viktig at dere som er ute på arenaene gir oss tilbakemelding hvis ting ikke fungerer.

Her er deler av retningslinjene klubbene har fått tilsendt. Det ligger også en protokoll på NFFs hjemmesider.

*Akkrediteringsfrister må overholdes. 

*Alle som akkrediteres skal arkiveres med mediehus/navn/epostadresse/mobil.

*Maks akkrediterte fra media er 55 (30 TV-rettighetshaver og 25 øvrig media) – må aldri overskrides.

*TV kan i tillegg også ha 10-15 personer i produksjonsbuss etc som IKKE får adgang inn på arena.

*Presserom skal være klarert og tilgjengelig for pressen fra 60 minutter før avspark til 60 minutter etter kampslutt. 

*Distribusjon av line up på, fortrinnsvis elektronisk. Nye forbedrede rutiner gjør at lagoppstilling automatisk blir tilgjengelig på fotball.no 75 min. før kampstart.

Line up via sirkulasjon@lagoppstilling.no. Alle akkrediterte skal legges til. 

*Det skal være restriksjoner på hvilke seter som kan benyttes på pressetribunen, det vil si minimum 1 meters avstand mellom hver journalist.

*Sted for mixed sone må defineres særskilt. MÅ være i hht smittevernsreglementet (f.eks. ikke trang innendørs spillersluse, da heller på tribune eller utenfor stadion under tak). Hver arrangør må forberede dette med sperrebånd, adkomstveier for trenere/spillere og egen for presse m.m.

*Sjekke hvor mange personer som de maksimalt er plass til i din mixed sone. Restriksjoner kan gjøres, men alltid minst 1 mixed sone akkreditering til hvert mediehus.

*TV er selv ansvarlig for korrekt utstyr til intervju som ivaretar smittevernsreglementet.

*Kommentatorer har selv ansvaret for å overholde smittevernsreglementet seg imellom (1 eller 2 kom.posisjoner gjøres tilgengelig)

*Kun 1 reporter og 1 fotograf fra tv-selskap får gjøre intervjuer.

*Maks 25 medieakkrediteringer totalt (inkl. skrivende, radio, fotografer og ikke-rettighetshavere m.fl.).

*Klubb har ansvaret for å prioritere «øvrig media».

*Pressetribuneposisjoner med minimum 1 meters avstand mellom hver person.

*Eventuell prioritering av medier til mixed sone - hvis begrensninger må arrangør organisere (uansett 1 posisjon til hvert medie). 

*Felles ansvar for å påse at journalister som benytter arbeidsrom holder avstand i hht smittevernsreglmentet

*Ingen fra mediehus får lov å sende LIVE fra mixed sone.

*Freelancere kan kun få akkreditering dersom mediehus bekrefter akkreditering for disse.

*Frikort presse gjelder ikke. Det vil si at det KUN skal være arbeidende presse på kampene.

*Se også «protokoll for gjennomføring av fotballkamper under covid-19». Denne ligger tilgjengelig på fotball.no.https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/viktig-informasjon-vedrorende-koronavirus/protokoller-for-aktivitet-toppfotball/protokoll-for-gjennomforing-av-fotballkamper/#Toppen

Se også informasjon som omhandler mediehåndtering under trening (under spørsmål og svar), https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/viktig-informasjon-vedrorende-koronavirus/protokoller-for-aktivitet-toppfotball

*Arrangør har ansvaret for å prioritere og sørge for fornuftig fordeling til de ulike mediene av de 25 tilgjengelige for radio, skrivende, foto, ikke-rettighetshavere, web-media, egen SoMe etc.

*«Alle» mediehus må få minimum 1 plass på pressetribunen. 

Som en kuriositet kan nevnes at i Tyskland kjører de en poolordning med kun ti presseplasser pr. kamp, i Danmark har de ikke låst seg til tall, men slipper inn kun en journalist/fotograf pr. mediehus.

Det kan hende at regjeringen gjør endringer i regelverket underveis, det ryktes at det blant annet jobbes for å slippe inn et begrenset antall publikum, som i Danmark.

Treningskampene åpnes for media

Strømsgodset i aksjon. Nå kan også treningskampene bivånes av mediene. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Fra og med fredag 5. juni kan mediene dekke treningskampene i fotball. Men man må holde avstand til spillerne og kun ti personer får adgang.

Etter dialog med blant andre NSF, fant Norges Fotballforbund en løsning torsdag og justerte sin protokoll for gjennomføring av treningskampene.

Kortversjonen er at ti mediefolk får adgang til pressetribune eller tribune under forutsetning at de holder god avstand til aktørene. 

• - Dette var strengt regulert, men etter en første uke med treningskamper, der vi ser at dette har fungert godt, og at klubbene ikke har utfordret treningsprotokollen, har vi nå lyttet til innspill og åpnet for at klubbene kan slippe inn opp til 10 eksterne mediepersoner på tribunen under forutsetning av at disse hele veien holder god avstand til treningsfeltet, skriver direktør for elitefotball, Lise Klaveness til NSF-leder Reidar Sollie.

• Se gjeldende regulering her: https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/viktig-informasjon-vedrorende-koronavirus/protokoller-for-aktivitet-toppfotball/protokoll-for-gjennomforing-av-fotballtrening/vedlegg/vedlegg-4/

 Elitserien starter 16. juni, da åpnes det for 25 mediefolk i tillegg til rettighetshaver. Reguleringen av dette kommer vi tilbake til.

Digitalt ledermøte i NIF

Idrettspresident Berit Kjøll. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Norges Idrettsforbund holder sitt digitale ledermøte fredag 5. juni. Slik kan mediene følge møtet.

Når: Fredag 5. juni kl. 12.00 – 17.00

Hvor: Digitalt

Norges idrettsforbunds ledermøte blir som følge av koronasituasjonen avholdt som et digitalt møte. Ledermøtet vil behandle sakene på sakslisten. Øvrige organisatoriske saker og diskusjoner vil utsettes til høstens Ledersamling.

Saksliste og sakspapirer er tilgjengelig på idrettsforbundets hjemmesider.

Ledermøtet vil sendes direkte på idrettsforbundet.no. Media som ønsker å følge ledermøte behøver ingen form for akkreditering.

Intervjuforespørsler:

Ledermøtet har et tett program med få og korte pauser. Det legges derfor opp til fysisk intervju med idrettspresident Berit Kjøll og generalsekretær Karen Kvalevåg i tidsrommet 17.15 – 18.15 på Ullevaal stadion. Intervjuforespørsler sendes senest torsdag 4. juni kl. 14.00 til kommunikasjonssjef i NIF.

NIF ønsker dere velkommen til ledermøtet!

Ønsker at treningskampene åpnes for mediene

Bilde fra Rosenborgs første trening etter at klubbene fikk klarsignal til å trene for fullt. FOTO: Ole Martin Wold/NTB scanpix

Mediene stenges ute fra toppklubbenes treningskamper. - Helt ulogisk, sier Reidar Sollie, leder av Norske Sportsjournalisters Forbund.

I pinsen startet en rekke treningskamper for topplagene i fotball, men på grunn av smittevernbestemmelsene slipper ingen medier inn. Kun 50 personer kan være innenfor portene i forbindelse med avviklingen av treningskampene.

NSF har engasjert seg i saken og ber om at mediene ikke defineres inn blant de 50 som skal til for å avvikle kampene.

• - En fotballstadion er jo som skapt for smittekontroll. Pressetribunen er fysisk langt unna aktørene og det burde være helt uproblematisk å ha mediene til stede på pressetribunen, sier Sollie.

• Forbundet er i dialog med NFF som har lovet tilbakemelding. De skriver til oss torsdag formiddag at de jobber med en løsning.

Pressen er også utestengt fra muligheten til å ta foto. NSF finner det ulogisk.

- Her burde man i det minste sett på en poolordning som eksempelvis gjorde at NTB Scanpix kunne sluppet inn med en fotograf, byrået som betjener nesten hele norsk presse, sier Sollie.

• - Vi har full forståelse for smittevernreglene, men her bør man se etter praktiske løsninger. Norsk presse har dokumentert hele koronasituasjonen, også når det gjelder sport, og det kan være stor nyhetsverdi rundt en treningskamp, sier Sollie.

  Når Eliteserien starter 16. juni er det lagt en ramme på 25 mediefolk på kampene i tillegg til rettighetshaver. Protokollen for dette skal NSF gjennomgå med NFF i løpet av neste uke.

Akkreditering til Bislett 11. juni

Jakob og Filip Ingebrigtsen, Therese Johaug og Amalia Iuel skal alle løpe på Bislett. FOTO: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Det blir ikke noe tradisjonelt Bislett Games i år, men her er informasjonen du trenger for “The Impossible Games” og begrenset adgang for presse der.

Media som ønsker akkreditering til Impossible Games på Bislett 11. juni bes sende forespørsel til morten@momsport innen 29. mai. Arrangøren har med bakgrunn i smittevernsbestemmelsene et begrenset antall plasser til media, og antall forespørsler er avgjørende for om vi kan godkjenne alle.

Noen generelle retningslinjer:
- Vi ber om at en ansvarlig person i hvert mediehus sender samlet forespørsel på vegne av mediehuset. Forespørselen må være på navn, mobiltelefon, e-mail (kan endres skriftlig senere) og funksjon (journalist/fotograf). Dette fordi vi i etterkant må kunne dokumentere tilstedeværelse og funksjon. Ingen uten godkjent forhåndsakkreditering vil få tilgang til stadion på konkurransedagen. Vi ber om at de respektive mediene ikke akkreditere andre enn de som skal dekke stevnet, slik at flest mulig av de som har en jobb å gjøre vil kunne få tilgang. Vi forbeholder oss også retten til å begrense enkeltmediers totale antall forespørsler.

- Frilansere uten bekreftelse fra oppdragsgiver kan dessverre ikke få akkreditering i 2020.

- Ingen fotografer vil ha tilgang til indre bane, men fotografer kan benytte alle ledige seter rundt på stadionanlegget. Det vil kunne være mulig å sette opp kameraer inne på banen i forkant av stevnet. Vennligst angi om dette er ønskelig i søknaden. 

- Det vil bli lagt opp til begrensede mixed-sone-intervjuer etter hver øvelse, der arrangøren vil styre intervjuene i henhold til smittevernreglene.

- Det vil være tilgang til arbeidsplasser på stadion, men vi vil ikke ha et ordinært pressesenter og heller ingen form for servering.

- Det vil bli lagt opp til plassering og tilgang til plasser som ivaretar smittevernreglene; og vi forventer at disse etterfølges. Arrangøren forbeholder seg retten til å inndra akkrediteringer for personer som ikke overholder de anvisningene som blir gitt. Ved å søke om akkreditering aksepterer man disse retningslinjene. 

Morten Olsen

Chief of Media
Impossible Games

Mobil: +47 95 87 55 66

Mail: morten@momsport.no

Anders Skjerdingstad om 25 år som sportsjournalist

Seks OL så langt: Torino 2006, Vancouver 2010, London 2012, Sotsji 2014, Rio 2016 og Pyeongchang 2018.

Anders Skjerdingstad delte for kort tid siden et tilbakeblikk på sin sportsjournalistkarriere på sin Facebookside. Han har gitt sportsjournalistene.no tillatelse til å gjengi innlegget.

Stor dag på hjemmekontoret. I dag er det nemlig 25 ÅR siden jeg hadde min første artikkel på trykk i Trønderbladet!

Dette er historien om HVORDAN jeg ble journalist:

En eller annen gang i løpet av skoleåret 91/92: Sjetteklassingene fra Lundamo skole har tatt buss til Røros. På programmet står blant annet besøk hos lokalavisa Arbeidets Rett.

Underveis i omvisningen spør han karen som viser oss rundt, muligens redaktøren, om det er noen som har tenkt på å bli journalist.

Bestekompisen min, John Arne Gisnås, er kjapt oppe med hånda, og som vanlig begynner han å snakke før han har fått ordet.

«Han der ska’ bli sjonnalist», sier han, og peker på meg.

Det var et sånt øyeblikk der man bare håper at man skal forsvinne i ei luke i gulvet. Alle stirret på meg. Jeg rødma. Det var en oppmerksomhet jeg på ingen måte ønsket meg.

Poenget er dog ikke at jeg ble flau, men at John Arne hadde helt rett. Jeg husker ikke om vi hadde snakket om det tidligere, men det hadde vi sikkert, for jeg husker at John Arne hadde sagt han ville bli politi, som sin bestefar.

I hvert fall visste John Arne at jeg allerede drev med litt avisproduksjon hjemme. Jeg skulle bli journalist, og kanskje var det denne episoden i Arbeidets Retts lokaler på Røros som fikk meg til å innse at det var sånn det skulle bli.

Første gang med byline i Trønderbladet, 22. april 1995. Det skal sies at dette i all hovedsak var John Arnes verk. Men det var likevel starten.

Jeg befant meg med andre ord i en særdeles privilegert posisjon. Mens de fleste på min alder skulle bruke de nærmeste tre, fire, fem årene på å finne ut hva de ville bli, kanskje til og med uten å finne noe de virkelig hadde lyst til, visste jeg allerede som 12-åring hvor jeg skulle. Jeg kunne så smått begynne å sikte meg inn.

Heldigvis for meg, var jeg flink til å skrive. Det var kanskje den grunnleggende årsaken til at jeg hadde dette ønsket om å bli journalist. Eller kanskje det var motsatt – at jeg ble flink til å skrive fordi jeg hadde et grunnleggende ønske om å bli journalist? Umulig å si.

Storesøster Mona Skjerdingstad begynte skriveopplæring allerede før jeg begynte på skolen. Gjennom barneskolen var det riktig nok mye kritikk å få for håndskrifta – lærer Sigbjørg var direkte bekymra for meg – men tastatur hadde jo allerede kommet for å bli. Vi hadde skrivemaskin hjemme, fordi mamma Ellinor Skjerdingstad var kontordame og skrivemaskinlærer på ungdomsskolen, etter hvert til og med EDB-lærer.

Med taster under fingrene, skrev jeg ikke bare grammatisk bra norsk. Jeg var også brukbar til å uttrykke meg.

I tillegg var jeg ekstremt sportsinteressert. Skrivegleden og sportsinteressen skulle etter hvert smelte sammen. Først og fremst var jeg opptatt av skihopping og fotball. Familien kjørte Skandinavia rundt på dette tidspunktet, altså tidlig 90-tall, for at jeg skulle få tatt bilder av hoppbakker og fotballbaner.

Jeg satte aldri utfor en 40-metersbakke, så min egen pers er nok ikke mer enn rundt 20 meter. I starten var det kostbart utstyr som sto mellom meg og en hoppkarriere, men jeg hadde uansett ikke motet som krevdes for å bli skihopper. Kanskje var det nettopp derfor jeg så sånn opp til Matti Nykänen, Piotr Fijas, Ole Gunnar Fidjestøl og ikke minst Toni Nieminen, hoppukesensasjonen fra 91/92 som senere ble førstemann over 200 meter med ski på beina. De var dristige ut over min forstand. Jeg satt klistra til TV-skjermen og noterte lengder.

I starten leverte jeg stoff til Trønderbladet på papir. Altså ble artiklene skrevet inn på nytt av andre, jeg vet jaggu ikke hvem. Men noen ganger gikk det åpenbart i overkant fort. Denne artikkelen må vel omtrent være norsk rekord i tragikomiske skrivefeil. Jeg lærte tidlig å skylde på desken!

Min aktive vintersport på den tida var alpint. Jeg hadde muligens fysikk til å kunne ha blitt god til å kjøre nedover mellom blå og røde porter, men også her sviktet motet. Et utrivelig møte med bratthenget i Hovden på Oppdal, kombinert med mye frysing i skiheiser, gjorde at jeg gradvis gikk over til håndball som vinteraktivitet (i håndball var jeg rett og slett god, trolig mye på grunn av at jeg var halvannet hode høyere enn alle andre).

Det største utbyttet fra min «alpinepoke» stammer nok fra timene i baksetet i familien Grøttes Volvo, til og fra trening og konkurranse. Bjørn Tore Grøtte (for tiden sjef i NRK P1) var den andre bestekompisen min i oppveksten. Faren hans, Torbjørn Grøtte, var journalist (etter hvert også redaksjonssjef) i Adresseavisen. Han var selve definisjonen på en nyhetshund, skjønte jeg da jeg senere ble kjent med begrepet.

Stort øyeblikk: Å overrekke særoppgaven om det store forbildet til det store forbildet. Tør påstå oppgaven var skarpere enn bildet.

Hver gang nyhetsbulletengen rullet ut av radioen, skulle det være stille i bilen. Etter sending fant han fram mursteinen av en mobiltelefon og ringte en eller annen. Siste nytt måtte diskuteres, hvordan skulle Adresseavisen angripe dette? Jeg var fascinert.

Uten at jeg reflekterte over det da, var vel dette også det første hintet om at yrket jeg skulle velge meg ikke akkurat var noen typisk ni- til firejobb man legger fra seg på kontoret fredag ettermiddag.

I 1987, nærmere bestemt 2. august, tok pappa Arne Skjerdingstad oss ungene (meg, lillebror Odd Egil Skjerdingstad og storesøster Mona) med på Lerkendal for første gang. Det var cupkamp mellom Rosenborg og Råde, og jeg husker jeg ble litt i stuss da jeg så en plakat på tribunen der det sto «Rosenborg får Råde-bank!». Kunne det virkelig være mulig at Rosenborg skulle få bank av et lag jeg aldri hadde hørt om?

Ingen fare, det kunne de ikke. Gøran Sørloth roet nervene mine etter 10 minutter, og til slutt sto det 7-0. Vi dro også på serieavslutninga den sesongen, der Rosenborg slo Start 4-1, en fantastisk opplevelse.

Foran 1988-sesongen kom Nils Arne Eggen hjem til Rosenborg etter å ha trent Moss til seriegull i 1987, og slik hadde det seg at jeg fra tribuneplass (etter hvert også pressetribuneplass) ble vitne til tidenes norske fotballeventyr fram til jeg flytta til Oslo på høsten i 2002.

Brev fra selveste Ola By Rise. Stort.

På de mange bilturene hjem fra Lerkendal til Lundamo lærte jeg en god del om kritisk tilnærming. Utover 90-tallet var resultater som 5-1, 4-2, 6-3 temmelig vanlig på Lerkendal, men pappa var sjelden helt fornøyd. Hans typiske oppsummering kunne være: «Frøktle dåle kamp, ittjnå innsats. Å ‘n Brattbakk va spesielt elendig. Han skjøt tri mål, ja, men ellers røvt’n sej mæsta itj!».

Vi holdt med Rosenborg, vi var patrioter, men vi var ikke akkurat supersupportere. Vi kjeftet muligens mer enn vi heiet, så ærlig må jeg være.

Vi dro naturligvis alltid på Lerkendal tidsnok til å rekke oppvarminga. Det var én mann jeg skulle følge ekstra nøye med på. Ola By Rise ble temmelig raskt mitt store forbilde. Jeg var selv keeper, med klare ambisjoner om å spille for Rosenborg om noen år. (En ambisjon jeg åpenbart aldri innfridde, unntatt i temmelig levende drømmer der beina som oftest sto limt fast i bakken når jeg skulle slenge meg.)

Ola By Rise var fenomenalt god i én mot én-dueller, slik jeg husker det. Han var dessuten god på rask igangsetting, en nøkkel for alle lag med formålsparagraf om å spille «artig og angrepsvillig fotball». Men ikke minst var Ola By Rise journalist i Adresseavisen, for dette var før proffotballens endelige inntog i Norge.

Igjen er jeg litt usikker: Var Ola By Rise et ekstra stort forbilde fordi han var journalist, eller ville jeg bli journalist fordi mitt store fotballforbilde også var det?

Det som er helt sikkert, er at da vi skulle skrive særoppgave i norsk i niendeklassen, skulle min særoppgave handle om Ola By Rise. Tanken var nok at man skulle skrive om Bjørnson, Hamsun eller lignende, men jeg skulle skrive om en fotballkeeper. Norsklærer Liv Myrvang Utne sa ja til det.

Jeg hadde i og for seg mer enn nok kunnskap til å skrive en finfin tekst uten for mange anstrengelser. Men hovedpersonen var ikke bare i live, han bodde også bare noen mil unna. Jeg ville møte og intervjue Ola By Rise. Jeg fant telefonnummer og adresse i telefonkatalogen, men turte ikke å ringe. I stedet sendte jeg brev, og var meget spent på om det ville utløse en respons.

Det håndskrevne svaret er datert 13. januar 1995. I brevet sto det blant annet: «Selvsagt vil jeg hjelpe deg så godt jeg kan med oppgaven. Rent praktisk kan vi møtes i klubbhuset til RBK en dag som passer begge. (…) Ring meg så gjør vi en nærmere avtale!»

Jeg var nervøs da jeg ringte og gjorde avtalen, men det viste seg å være forbløffende ufarlig. Så tok jeg bussen til Trondheim og intervjuet kapteinen på Rosenborg. Jeg var på Brakka i over en time, møtte mange av spillerne som senere det året skulle kvalifisere seg for Champions League for første gang og fikk hilse på Nils Arne Eggen.

«Usedvanlig velskrevet oppgave med personlig vri og engasjement,» står det i evalueringen fra norsklærer Liv, datert 1. mai 1995. «Karakter: Sg».

Brevet jeg fikk fra Ola By Rise etter at han hadde lest sluttresultatet som han fikk overrakt etter en kamp på Lerkendal, vet jeg ikke lenger hvor befinner seg. Men jeg glemmer aldri en av setningene som sto der: «Kanskje skrivingen kan være en vei videre for deg?».

I den grad det skulle ha vært noen som helst tvil, var den nå feid til side. Jeg skulle bli journalist. Nærmere bestemt sportsjournalist.

Skrivingen var min vei.

Særoppgaven!

Jeg var fryktelig fornøyd med særoppgaven min, både med resultatet og måten den var blitt til på. Samtidig var jeg litt oppgitt over at den ikke nådde fram til noe publikum. Det fantes jo ikke noe internett jeg kunne spre den på heller. Hva var vitsen med å legge ned så mye arbeid i noe som bare skulle leses av meg selv, intervjuobjektet og norsklæreren?

Ok, oppgaven sikret S i standpunktkarakter i norsk, men det hadde jo ingen verdi utover at det var artig å ha i karakterboka.

På denne tida hadde kompis Bjørn Tore, som er et år eldre enn meg, akkurat fått solgt inn en tekst eller to til lokalavisa Trønderbladet, og jeg var litt misunnelig. Teksten om Ola By Rise kunne sikkert ha vært av interesse for mange av Trønderbladets lesere, det var nok av RBK-supportere i kommunene sør for Trondheim, men Trønderbladet skrev ikke trondheimsstoff.

Særoppgaven min var bra, men ikke salgbar. Brutalt, men sant.

Kommersielt sett så jeg adskillig større potensial i særoppgaven kompis John Arne hadde skrevet om sin bestefar John, som var konstituert lensmann under krigen. 50-årsjubileet for freden skulle feires 8. mai, og jeg mente at intervjuet med John Gisnås burde være høyaktuelt for Trønderbladets spalter.

Jeg foreslo dette for John Arne, og ettersom jeg allerede var «avisnerd», antydet jeg at vi sammen skulle skrive om oppgaven litt for å få den til å minne mer om en avisartikkel.

Det gjorde vi, og sendte inn teksten og et bilde per brev.

Deretter var det bare å vente i spenning.

22. april 1995 – for nøyaktig 25 år siden i dag – trengte vi ikke bla lenger enn til side to i Trønderbladet. Der fylte intervjuet ei hel side. Både jeg og John Arne hadde byline, selv om han i realiteten hadde gjort hele jobben.

Vi fikk utbetalt 450 kroner hver for intervjuet, om jeg ikke husker helt feil. God timebetaling for meg, dårlig for John Arne.

Ikke minst ringte redaktør Åsmund Snøfugl og takket. Han sa dessuten at hvis vi hadde mer stoff, var det bare å sende inn.

Jeg hadde tjent mine første kroner på journalistisk arbeid og var oppmuntret av redaktøren til å fortsette!

Så det gjorde jeg. Det ble godt over 1000 artikler i Trønderbladet før ferden gikk videre til Adresseavisen, Se og hør FRI, Postens konserninformasjon, (TV2) Nettavisen, Dagbladet og NRK.

Jeg er ekstremt tilfreds med yrkesvalget, og sånn rundt midtveis i karrieren har jeg lyst til å takke dere som har gitt meg muligheten:
Åsmund Snøfugl
Tormod Utne
Einar Kristengård

Per Tandberg

Morten Stensland

Gunnar Stavrum

Thomas Enger
Jens Olav Kløvrud

Ellen Rian
Jeg kaller dere fortsatt "sjef", hele gjengen.

Gerd Søraa og Tormod Brenna hører definitivt også med på denne lista, men er dessverre ikke blant oss lenger.

Sju ski-VM så langt: Sapporo 2007, Liberec 2009, Holmenkollen 2011, Val di Fiemme 2013, Falun 2015, Lahti 2017 og Seefeld 2019.

Sturla Sjem til minne

Sturla Sjem i New York i oktober 2014. FOTO: Reidar Sollie

Sturla Sjem er gått bort, 76 år gammel. Vi har mistet en varm og god kollega.

Av Reidar Sollie

Alle vi som fikk gleden av å bli kjent med Sturla Sjem vet hva vi har mistet. En hjelpsom, hyggelig og kunnskapsrik kollega som alltid stilte opp og som var oppriktig engasjert i alle rundt seg.

Han har vært en sentral del av norsk sportsjournalistikk siden han prøvde seg i bransjen så langt tilbake som i 1968 da han fikk jobb som frilanser i daværende Arbeiderbladet. Fra 1970 jobbet han frilans i VG inntil han ble fast ansatt i 1983. Der ble han helt til han nådde pensjonsalderen.

Vi som hadde han som kollega fikk gleden av å høre alle hans morsomme anekdoter knyttet opp til aktuelle hendelser, klubber eller enkeltutøvere. Han samlet på kuriositetene som krydret journalistikken han jobbet med. Og om det var kollegaer fra samme avis eller såkalte konkurrenter, spilte ingen rolle. Sjem var der for alle, alltid hjelpsom og med en oppmuntrende replikk. Rett og slett et godt menneske.

Han engasjerte seg tidlig også i det frivillige arbeidet i Norske Sportsjournalisters Forbund. Der kom han inn som styremedlem i 1988 før han overtok som leder av forbundet i i 1994, et verv han hadde i fire år. Siden den gang har han helt til nå vært forbundets revisor.

Som det engasjerte menneske han var kunne han ikke sette seg ned da han ble pensjonist, både klubber og forbund har hatt glede av hans energi. Senest på fotballtinget denne måneden var han på jobb for Norges Fotballforbund som veileder for arbeidende presse.

Sturla brydde seg om sine nye og gamle kollegaer, var oppriktig interessert og nysgjerrig og det var også disse egenskapene som gjorde at han var skapt for dette yrket.

Vi lyser fred over hans minne.

EM-akkrediteringene fryses

Stefan Johansen og Lars Lagerbäck håper Norge er EM-deltager i 2021. FOTO: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

De som har søkt akkreditering til EM i fotball kan bare holde seg i ro inntil de hører noe fra UEFA.

Fotball-EM er som kjent utsatt i ett år. Alle som akkrediterte seg innen fristen 31. januar vil være i systemet og alle bestillinger til spesifikke kamper vil bli stående, melder UEFA.

Alle som har søkt akkreditering skal også ha fått melding om dette fra UEFA.

Men ingen har fått akseptert sine ønsker ennå ettersom arrangøren venter med det til man vet hvilke land som til slutt har kvalifisert seg. Norges playoffkamper er planlagt i juni, men alle skjønner jo at de også kan bli utsatt.

Det UEFA oppfordrer til er at hver enkelt oppdaterer sin profil i FAME med eventuelle nye pressekort eller andre endringer.

Spørsmål kan rettes direkte til UEFA via media.accreditations@uefa.ch.

Koronaviruset påvirker idretten over hele verden

Koronaviruset påvirker idrett over hele verden. I Holmenkollen blir det presse, men ikke publikum.

Kollen-sjef Kristin Vestgren Sæterøy og generalsekretær i Norges Skiforbund, Ingvild Bretten Berg. FOTO: Terje Pedersen/NTB scanpix

Øvelsene går som planlagt i Holmenkollen og mediesenteret holder åpent som planlagt. Alle rennene sendes som oppsatt på NRK og dermed blir avviklingen tilnærmet normal, men uten publikum til stede.

I mediesenteret i Holmenkollen måtte Kollensjef Kristin Sæterøy i aksjon torsdag kveld.

• - Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at jeg måtte oppfordre folk til ikke å komme til Holmenkollen, sa hun etter pressekonferansen.

• FAKTA

• NTB har laget denne oversikten over all idrett som nå er påvirket av virusutbruddet internasjonalt:

• Dette er en oversikt over noen av idrettsarrangementene som er avlyst eller utsatt på grunn av frykt for ytterligere spredning av covid-19-viruset:

  Ski:

  Holmenkollen skifestival gjennomføres uten tilskuere. Oslo kommune fattet vedtaket torsdag med bakgrunn i paragraf 4.1 i smittervernloven. Avgjørelsen betyr at helgens verdenscuprenn i hopp (del av Raw Air), langrenn og kombinert avvikles for tomme tribuner.

  Fotball:

  * En rekke italienske serie- og cupkamper er utsatt. Italienske myndigheter har besluttet at alle idrettsstevner i landet fram til 3. april skal avvikles uten publikum. Det betyr at kamper i Serie A vil bli spilt fra kommende helg, men det blir for tomme tribuner.

  * Samtlige kamper i de to øverste divisjoner i Sveits fram til 23. mars er utsatt.

  * Serie- og cupkamper i Kina, Sør-Korea og Japan er utsatt inntil videre. Kinesiske lags kamper i den asiatiske mesterligaen er utsatt til april og mai. Sørkoreanske lags mesterligakamper spilles uten tilskuere. Fotballkamper i Iran spilles uten tilskuere fra 24. februar.

  * Asiatisk OL-kvalifiseringsturnering kvinner (3.-13. februar) flyttet fra Wuhan, Kina til Sydney, Australia. Omspill mellom Kina og Sør-Korea (11. mars) flyttet fra Kina til Sydney. Kinas hjemmekamper i OL-kvalifiseringen menn i slutten av mars spilles i Buriram, Thailand uten tilskuere. Japans landskamp mot Sør-Afrika (27. mars) er avlyst.

  * FIFA-rådsmøtet i Asuncion, Paraguay (20. mars) omgjort til videomøte.

  Friidrett:

  * Innendørs-VM i Nanjing, Kina (13.-15. mars): Utsatt til mars 2021.

  * Paris halvmaraton, med 44.000 påmeldte, ble 1. mars avlyst med ett døgns varsel etter instruks fra myndighetene.

  * Asiamesterskapet innendørs i Hangzhou, Kina (12.-13. februar): Avlyst.

  * Hongkong maraton, Pyongyang maraton: Avlyst. Tokyo maraton, Nagoya maraton: Bare for eliteløpere.

  Alpint:

  * Verdenscuprenn utfor og super-G menn i Yanqing, Kina (15.-16. februar): Flyttet til Saalbach, Østerrike.

  * Verdenscupfinalen i Cortina d'Ampezzo, Italia (16.-22. mars): FIS tar en avgjørelse fredag.

  Badminton:

  * Storturneringen Kina Masters i Sanya (25. februar til 1. mars): Utsatt.

  * OL-kvalifiseringsturneringer i Tyskland (3. til 8. mars) og Polen (26. til 29. mars) er henholdsvis avlyst og utsatt. 

  Basketball:

  * OL-kvalifisering kvinner i Foshan, Kina: Flyttet til Beograd i Serbia.

  Boksing:

  * OL-kvalifisering for Asia og Oseania i Wuhan, Kina (3.-11. mars): Flyttet til Amman i Jordan.

  Bordtennis:

  * Lag-VM i Busan, Sør-Korea (22.-29, mars): Utsatt til 21.-28. juni.

  Bryting:

  * OL-kvalifiseringen for Asia i Xian, Kina (27.-29. mars): Flyttet til Bisjkek i Kirgisistan. Kina, Nord-Korea og Turkmenistan trakk seg fra asiamesterskapet i New Delhi i februar.

  Ekstremsport:

  * Vinter-X-Games i Chongli, Kina (21.-23. februar): Avlyst.

  Golf:

  * LPGA-turneringene kvinner i Pattaya, Thailand (20.-23. februar), Singapore (27. februar til 1. mars) og Sanya, Kina (5.-8. mars): Avlyst. Europatour menn i Kuala Lumpur, Malaysia (16.-19. april) og Shenzhen, Kina (23.-26. april): Avlyst. Japantouren kvinner i Okinawa: Tilskuere bannlyst.

  Håndball:

  * OL-kvalifisering kvinner i Montenegro (20.-22. mars, med Norge): Kina trakk seg, Hongkong avslo invitasjon til å delta.

  * VM-sluttspillet for kvinner ungdom (LK02) i august er flyttet fra Kina til Kroatia.

  Ishockey:

  * Kampene i Kinas eliteserie er flyttet til Russland.

  Langrenn:

  * Engadin Skimarathon i Sveits (8. mars): Avlyst.

  Motorsport:

  * Kinas Grand Prix i Formel 1 i Shanghai (19. april): Utsatt, ny dato ikke bestemt.

  * Qatars Grand Prix, VM-åpning i roadracing (8. mars): MotoGP-klassen avlyst.

  * Thailands Grand Prix, VM-runde i roadracing (20. mars til 22. mars): MotoGP-klassen utsatt på ubestemt tid.

  Rugby:

  * Tokyos OL-testarrangement, Asia Sevens Invitational (25.-26. april) avlyst.

  * Kampen mellom Irland og Italia (7. mars) i Seks nasjoner-turneringen: Utsatt.

  * Turneringene i sjumannsrugby i Hongkong og Singapore: Flyttet fra april til oktober.

  Sandvolleyball:

  * Verdensserieturnering i Yangzhou, Kina (22.-26. april): Avlyst.

  Skiskyting:

  * OL-testrenn i Zhangjiakou, Kina (27. februar til 2. mars): Avlyst.

  * Verdenscuprenn i Nove Mesto, Tsjekkia (5.-8. mars): Avvikles uten tilskuere.

  Skøyter:

  * VM kortbane i Seoul, Sør-Korea (13. til 15. mars): Avlyst.

  Svømming:

  * Kinas OL-uttaksstevne i Qingdao: Utsatt fra begynnelsen av april til midten av mai.

  Sykling:

  * De to siste etappene av verdenstourrittet UAE Tour i Dubai: Avlyst.

  Taekwondo:

  * Asiatisk OL-kvalifisering i Wuxi, Kina (10.-11. april): Flyttet til Amman i Jordan.

  Tennis:

  * WTA-turnering kvinner i Xian, Kina (13.-19. april) og i Kunming, Kina (27. april-3. mai): Avlyst. Fed Cup-gruppespill i Dongguan, Kina (3.-7. mars): Flyttet til Dubai. Kina gir walkover i Davis Cup-oppgjør mot Romania (6.-7. mars).

  * Japans Davis Cup-møte med Ecuador 6. og 7. mars: Tilskuere bannlyst.

  Triathlon:

  * Verdensserieturneringen i triathlon i Abu Dhabi (5.-7. mars): Utsatt.

  Vektløfting:

  * Asiamesterskapet i Nur-Sultan, Kasakhstan (18.-25. april): Flyttet til Tasjkent i Usbekistan.

  Annet:

  * Opplæringen av frivillige til Tokyo-OL er utsatt fra februar til mai. Kinas antidopingbyrå stoppet testing i perioden 3.-21. februar. IOC-president Thomas Bach sa etter styremøtet 4. mars at utsettelse eller avlysning av OL overhodet ikke er diskutert.

Warholm takket for utmerkelsen

Karsten Warholm takker sportspressen for at de kåret ham til årets idrettsnavn for 2019. Han håper å følge opp i år.

Karsten Warholm (t.v.) fikk prisen av Reidar Sollie i Ulsteinvik. FOTO: Knut Skeie Solberg, Norges Friidrettsforbund

Det ble som vanlig offentliggjort på nyttårsaften at Warholm ble fjorårets vinner av sportsjournalistenes statuett, men det fysiske beviset fikk han utdelt etter sitt eget friidrettsstevne i Ulsteinvik, attpåtil på hans egen bursdag, 28. februar.

Forbundets leder, Reidar Sollie, overrakte prisen og kunne opplyse at det for første gang i historien var friidrettsutøvere som vant tredje år på rad. Warholm selv vant i 2017, mens Jacob Ingebrigtsen vant for 2018.

• - Bredden i norsk toppidrett er jo enorm, derfor er det en veldig anerkjennelse for meg å få denne, sa Warholm til et begeistret publikum på hans egen hjemmebane.

  Nå forbereder han seg til OL i Tokyo, som han håper blir noe av tross dagens dramatikk rundt koronaviruset.

• - Jeg har sagt at dette blir min viktigste sesong, og jeg følger den planen som er lagt. Så får andre vurdere om vi må gjøre noen endringer i hvor og hvordan vi trener, sier han.

• Sportsjournalistenes statuett er en av de mest tradisjonstunge i norsk idrett og har vært delt ut årlig siden 1948.

• Det er en ren avstemning blant forbundets omlag 500 medlemmer og det ligges ingen føringer med hensyn til idrett, kjønn, trener eller lag.

• - Det har vært store sprang i hvilke prestasjoner som ligger bak. En gang på 50-tallet var det nok å bli nordisk mester i orientering for å vinne prisen. I 2018 kom det 21 nordmenn med OL-gull rundt halsen hjem fra Pyeongchang. Ingen av dem vant denne prisen, fortalte Sollie.

• Warholm vil også understreke at han synes kommunikasjonen med journalistene er viktig. Og han setter pris på den faglige tilnærmingen han opplever at norsk presse har.

OL-kabalen snart klar til Tokyo

OL-stadion i Tokyo er klar for innrykk. FOTO: Erik Johansen/NTB scanpix

Fordelingen av OL-akkrediteringer er snart i mål, men vi har fortsatt et par fotografer på venteliste.

Det blir 25 journalister og 10 fotografer fra Norge i sommerens OL i Tokyo i juli/august. Tallet på journalister er redusert fordi VG har fått tre akkrediteringer via samarbeidspartner Discovery.

I sluttfasen har Adresseavisen trukket seg og Dagsavisen kommet til, mens NTB har redusert en journalist-plass.

Da gjentar fenomenet fra OL i Pyeongchang i 2018 seg: Ingen rene lokalaviser vil dekke OL, av regionaviser er det bare Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende som skal avgårde.

Slik er den endelige fordelingen i norsk presse: (Rettighetshaver Discovery og NRK og TV 2 kommer i tillegg).

E=journalist-akkreditering, Ep=Foto-akkreditering.

Aftenposten: 6E, 1 Ep
Bergens Tidende: 1E, 1Ep
Dagbladet: 4E, 1Ep
Dagsavisen: 1E
Nettavisen: 2E
NTB (scanpix): 4E, 5Ep
Stavanger Aftenblad: 1E
Verdens Gang: 4E, 1Ep
Bildbyrån Norge: 1Ep
100% sport: 2E
Totalt: 25E, 10Ep
Kvote fra IOC: 30E, 10Ep.

PS. VG fikk overført tre ENR (tv-akkrediteringer) fra samarbeidspartner Discovery og sa derfor fra seg tre E-akkrediteringer.
Adresseavisen har trukket seg og NTB redusert en E-akkreditering.

Venteliste: Ep: Bildbyrån Norge 1, Tandberg Foto (Getty Images) 1.

Hammerseng-Edin blir sportskommentator

Gro Hammerseng-Edin får den nye jobben i TV2. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

Gro Hammerseng-Edin har fått den nyopprettede stillingen som sportskommentator i TV2, melder kanalen i en pressemelding.

Gro Hammerseng-Edin begynner i ny jobb som sportskommentator i TV 2 i mars. Den tidligere håndballstjernen kaller det en drømmejobb.

Rett over nyttår utlyste TV 2 en sportskommentatorstilling, og mandag melder TV-kanalen at Gro Hammerseng-Edin er ansatt i jobben.

– Gro imponerer med tydelige holdninger og klare meninger i viktige verdispørsmål som bør prege debatten i norsk og internasjonal idrett i årene som kommer. TV 2 ønsker en sterk stemme i dette ordskiftet, og med Gro får vi nettopp det, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i en pressemelding.

Hammerseng-Edin ser fram til å kunne bruke stemmen sin til å ta opp viktige verdispørsmål.

– En drømmejobb i mine øyne, sier 39-åringen, som har 20 års erfaring som toppidrettsutøver.

I tillegg har den tidligere landslagskapteinen utdanning innen journalistikk, økonomi, kultur- og samfunnsfag. Etter at hun la opp som håndballspiller, har hun blant annet brukt tiden sin som forfatter, foredragsholder, studioekspert og ekspertkommentator.

– Jeg har et sterkt samfunnsengasjement, liker å formidle og har etterlyst flere kvinnelige eksperter og kommentatorer i offentlig debatt, sier Hammerseng-Edin i pressemeldingen.

Hun starter i rollen som sportskommentator 16. mars og skal blant annet jobbe tett med kanalens team for undersøkende journalistikk. Hun vil også i fortsettelsen å være en del av TV 2s håndballdekning.

AIPS-kongress med tett og bedre program

Nordisk bord: Fra venstre: Nina Jakonen (Finland), Flemming Olesen (Danmark), Maarja Värv (Estland) og AIPS-president Gianno Merlo i samtale med Petra Thoren (Sverige). FOTO: Reidar Sollie

AIPS-kongressen kåret vinnerne i “VM i sportsjournalistikk”, hadde FIFA-presidenten på besøk og håper å passere 10.000 medlemmer dette året.

Årets AIPS-kongress ble holdt på Corinthia hotell i Budapest i Ungarn 3-6. februar. Dette er hovedinntrykkene fra Norges utsendte, Reidar Sollie:

1: Møte med FIFA-president Gianni Infantino.

Dette var et vorspiel til kongressen mandag 3.2. Infantino er en omgjengelig før og seansen artet seg som en times samtale mellom ham og AIPS-president Gianno Merlo. Det ble mest koseprat selv om temaene også handlet om korrupsjon, kampfiksing, doping og den hysteriske pengebruken. Kun ett spørsmål fra en journalist fra hvert kontinent ble det tid til. Det handlet mye om kvinnefotball og at Infantino ønsker seg flere internasjonale mesterskap for kvinnene. VM annethvert år?

2: AIPS Sports Awards

Dette er blitt en stor forestilling som var iscenesatt for andre år. Det gis priser i åtte kategorier med 8000 dollar til vinneren. Det var rekordmange innsendte bidrag, 1746 fra 125 nasjoner. Ingen bidrag fra Norge, mens Danmark oppnådde en 3. plass i klassen Video Athlete Profile. Se egen sak med vinneren av gravende journalistikk, Jamil Chade, som hadde sitt vinnerbidrag i Josimar i fjor. I siste nummer av AIPS Magasin er alle de nominerte presentert. Et stort paradoks er at alle kostnadene til prisene sponses av Qatar Sports Press Committe, som bidrar med 250.000 dollar inn i AIPS-kassa årlig i tillegg til at de tar alle utgiftene ved seremonien. Det betyr blant annet å fly inn alle nominerte journalister og fotografer. Men det er et faktum at mange av verdens største mediehus er med og gir prisene oppmerksomhet.

3: Status i AIPS

AIPS (Association Internationale de la Presse Sportive) har 155 medlemsland etter at Nord-Korea ble gjenopptatt som medlem i fjor. 87 nasjoner var tilstede på kongressen som var den 83. i reken og som ble bekostet av det ungarske sportsjournalistforbundet med statlig støtte i ryggen. I fjor var det 9102 medlemmer i AIPS, og målet for neste toårs-periode er å øke til 10.000 for første gang i historien. Bare i løpet av januar var man oppe i 5600. President i AIPS er italienske Gianni Merlo, generalsekretær er Jura Ozmec fra Kroatia. På AIPS-kontoret jobber det fire medarbeidere, blant annet med AIPS hjemmeside.

4: Nye statutter i AIPS

På kongressen ble det brukt noe tid på å forberede at AIPS renger nye statutter. IOC-advokaten Francois Garrard jobber også for AIPS, visstnok på frivillig basis. Arbeidet med å fornye statuttene starter nå for å bli vedtatt i 2021 på kongressen som enten vil bli i Italia (Milano eller Roma) eller i Seoul i Sør-Korea. Neste år skal nytt styre velges, inkludert president.

5: Ny mediesjef i IOC

Lucia Montanarella er IOCs nye mediesjef etter Anthony Edgar. Montanarella hadde en presentasjon om forberedelsene til Tokyo-OL. Hun har bakgrunn som journalist fra italienske aviser og etermedier på 90-tallet før hun gikk over til idretts-administrasjon. Hun var pressesjef for OL i Vancouver i 2010 (første kvinnelige sjef) og OL i Rio de Janeiro i 2016. Norge hadde et kort møte med henne for å diskutere problematikken rundt liverapportering fra OL. Der er det som kjent sterke begrensninger på hva ikke-rettighetshavere kan gjøre. Kun utenfor akkreditert område er det fritt fram. Hun skal sende oss de oppdaterte guidelines som nettopp er laget for OL i Tokyo. Hun mener dagens inndeling av mediekategorier fortsatt er den beste, men er åpen for forslag til justeringer.

6: AIPS Europa

AIPS er som kjent delt inn i kontinentale seksjoner, men i praksis er all makt i AIPS. Europa har flest medlemmer og flest nasjoner med (49). Etter et dødsfall var det en styreplass som skulle besettes og etter samkjøring i Norden stemte vi fram Gio Lippens, Nederland. Han har vært med i denne utbrytergruppen som har støttet Norden tidligere i vår streben etter å gjøre AIPS-kongressene mer relevante.

7: Samarbeidet i Norden.

Det er nye tider i Norden. Danmark, Sverige, Island og Finland har alle nye presidenter. Det er bare i Norge gamle fossiler fortsatt får sitte. De nye lederne for Sverige (Petra Thoren) og Finland (Kari Linna) var i Budapest. Fra Danmark møtte Flemming Olesen, pensjonist, som sitter i AIPS finanskomite, mens Finland hadde også sin sekretær, Nina Jakonen på plass. Island var ikke til stede, men med på det nordiske møtet var også Estlands nye leder, Maarja Värv, som jobber i estlandsk tv (ERR).

8. Journalistikk i fokus.

For fire år siden frontet Norge på vegne av Norden et ønske om å endre innholdet på kongressen. Hvis dette er malen, kan vi få følelsen av å ha lykkes. Aldri har det vært større fokus på journalistikkens innhold enn på denne kongressen. For noen av prisvinnerne fra AIPS Sport Media Awards ble løftet inn i kongressen i form av paneldebatter. Blant annet var det en lang seanse om undersøkende journalistikk og hvordan man skal få ressurser til å drive med dette. Siste dag var det også en panel om kvinner i sportsjournalistikken, ledet av Ungarns Szusza Csisztu,tidligere toppsvømmer, nå journalist og medlem av det ungarske sportsjournalistforbundet. Visste du at Iran har flere kvinnelige enn mannlige sportsjournalister?

9. Konklusjon

Men AIPS-kongressen er også en merkverdig blanding av roller som gjenspeiler kulturforskjellene i verden. I enkelte land er det helt vanlig og greit at de utsendte både sitter i den nasjonale olympiske komite og er medlem av AIPS. Innslaget av pensjonister er betydelig, men samtidig har vi sjelden sett flere unge delegater enn i år. Young Reporters Program, som AIPS gjennomfører med sponsormidler fra diverse særforbund, har utvilsomt bidrar til dette.

Empowering women in sports journalism var et andet, rost initiativ på AIPS-kongressen. Et panel, bestående af fire kvinder fra hver af de fire verdensdele under AIPS, blev holdt til ilden af en skarp og velformulerende arrangørkvinde, Szusza Csisztu, tidligere olympisk gymnast fra Ungarn, nu  vicepræsident i det ungarnske sportsjournalist-forbund og med i exekutivkomiteen i AIPS. Det er indslag af denne karakter, der tidligere er blevet efterlyst mere af fra især nordisk side.