Navn: Andreas Stabrun Smith
Alder: 41
Sivilstand: singel
Arbeidsplass: NRK
Reisedøgn i året (på arbeid): I et normalår er det vel ca 130
Jeg fikk stafettpinnen av: Daniel Sannum Lauten
Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Jeg hadde praksis i NRK Sporten i 2005, så det var det første. Min aller første jobb var å intervjue Ivar Egeberg da han ble anmeldt sammen med idrettsstyret. Jeg var den eneste som fikk tak i han den dagen, og det ble toppsak i Dagsrevyen. Det gjorde inntrykk.
Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Har akkurat unnagjort VM i skiskyting og er i karantene. Klar for nye runder med verdenscup snart, offtube fra Oslo pga corona-restriksjoner.
Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Det er vel graving generelt. Mye rart som ikke er avslørt ennå.
Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Det blir sikkert en fotballkamp, når det blir lov. Jeg savner live fotball.
Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Landskampene på Ullevaal på 90-tallet opplevde jeg stort sett alle live som tilskuer. Det var en magi rundt det der som jeg aldri skal glemme.
Ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Det er nok å ta av her! Men da jeg skulle i gang med å intervjue Prins Charles før OL-fellesstarten på sykkel i 2012 og fotografen plutselig roper "jeg har ikke lyd", det opplevdes pinlig. Det ble ikke noe intervju, for å si det sånn.
Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Det tror jeg faktisk var Marte Olsbu Røiseland. Hun og jeg har bursdag samme dag, så det markeres gjerne med et foto, fordi det som regel er bursdag på verdenscup. Dagen er 7. desember.
Pers på 60 meter: Ingen kommentar.
Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Det er ikke mange. Må bli svømming eller langrenn, dersom det stiller så mye rart som vi ofte ser i de grenene.
Breaking news eller graving? Breaking.
Mixed zone eller dybdeintervju? Begge, variasjon er nøkkelen.
Snakke eller skrive? Snakke
Foran eller bak kamera? Bak
Båndopptaker eller blokk? Båndopptaker
Klæbo eller Ødegaard? Det kommer an på. Som journalist synes jeg fotballspillere er for utilgjengelige. Så her går jeg for uavgjort.
Topptur eller fotball på puben? Det blir fotball på puben der gitt.
Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Det blir som nevnt over å avsløre mer av det som foregår som ikke er bra. Så tror jeg dessverre at rettighetsspørsmål vil blokkere friheten vår i stadig større grad.
Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Her må jeg hylle min læremester Jon Herwig Carlsen. Han var jo en fantastisk kommentator, men det få vet er hvor bevisst forhold han hadde til det han holdt på med. Jeg fikk sitte med Jon i fire sesonger og ingen har lært meg mer om det å kommentere sport.
Jeg sender stafettpinnen videre til: Anders K. Christiansen i VG. Han kunne godt vært hyllet på punktet over, for forbilledlig journalistisk arbeid.