Bjørn S. Delebekk på jobb under VM-finalen i fotball 2018.
Navn: Bjørn S. Delebekk
Alder: 54
Sivilstand: Gift
Arbeidsplass: VG
Reisedøgn i året (på arbeid): Etter håndball-EM desember vil jeg tro totalt ca. 80 i 2020.
Jeg fikk stafettpinnen av: Jostein Overvik
Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Tror det var på Skjeberg Sport (fotball) som 14-15-åring. På fotooppdrag for Sarpsborg Arbeiderblad.
Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Ski-NM i Trondheim
Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Nye talenter i nye idretter.
Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Ingen planer om det nå. Jeg kan ikke huske sist jeg var på et sportsarrangement som ikke var jobb. Prøver å være mest mulig med familien når jeg er hjemme. Jeg har akkurat blitt bestefar, kanskje blir det mulighet for det senere. Men jeg tar nok med meg et kamera.
Sportsøyeblikket du aldri glemmer: VM-kampen i tungvektsboksing mellom Steffen Tangstad og Michael Spinks i Las Vegas i 1986.
… og ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Som utplassert i Stavanger Aftenblad fra Norsk Pressefotografskole rykket jeg ut på en brann med en fotobag som var tom. Jeg husker også en annen tabbe fra 80-tallet: Jeg måtte ha tre turer på moped fra Sarpsborg Arbeiderblad for å fotografere en av byens sykehjemsbestyrere. Etter første forsøk ødela jeg filmen under fremkalling. På det andre glemte jeg å ha film i kamera. Men på det tredje gikk det bra.
Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Herodes Falsk, juleferie på Gran Canaria for to år siden.
Pers på 60 meter: Ikke prøvd meg på det siden barneskolen. Mener tiden var på 10-tallet. Trolig var jeg kjappere når jeg begynte å løpe med kamera.
Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Ingen
Breaking news eller graving? Begge
Mixed zone eller dybdeintervju? Dybde
Snakke eller skrive? Snakke
Foran eller bak kamera? Bak
Båndopptaker eller blokk? Båndopptaker
Klæbo eller Ødegaard? Ødegaard
Topptur eller fotball på puben? Fotball, men helst hjemme i disse tider.
Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Coronasituasjonen, tilstedeværelse, økonomi og hastigheten.
Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Jeg lar meg nesten daglig inspirere av flinke fotografer/journalister, både yngre og eldre. Når det gjelder sportsfoto har jeg til lyst å nevne Richard Sagen i Adresseavisen. Hans evne til å fange de journalistiske øyeblikkene har i flere år inspirert meg. Har også lyst til å nevne VG-sportens graveprosjekter samt mine kollegaer på fotoavdelingen som med sin tilstedeværelse har visualisert hverdagen i Norge det siste året.
Jeg sender stafettpinnen videre til: Daniel Sannum Lauten, TV2