Navn: Tormod Bergersen
Alder: 40
Sivilstand: Samboer og en bonusdatter
Arbeidsplass: Bergensavisen
Reisedøgn i året (på arbeid): 30
Jeg fikk stafettpinnen av: Petter Kalnes, Sarpsborg Arbeiderblad
Mitt første oppdrag som sportsjournalist: I Bergenshallen - eller "Badekaret", som vi kaller det - der Bergen Flyers(!) spilte 1. divisjonskamp. Fikk beskjed om å snakket med sitatmaskinen Pål Erik Glomsaas, og han leverte.
Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Serieavslutning for Brann, kvalifiseringskamper til 1. divisjon for Åsane og starten på vinteridrettene.
Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Breddeidrett.
Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Serieåpningen i 5. divisjon for Kvernbit.
Sportsøyeblikket du aldri glemmer: 1. mai 2012. Gneist - Brann i cupen, men det alle tenkte på den dagen var at Alexander Dale Oen ikke var mer. En dag for sorg, men også en dag der hele idrettsfamilien sto sammen i den sorgen. Akkurat det var fint oppe i det hele. Det er det stilleste ett minutts stillhet jeg noensinne har opplevd.
… og ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Laget en flott sak på en eldre herre i Loddefjord IL, som både var stifter og ga tomten til der idrettslaget fikk sin idrettspark i Alvøen. Skrev feil navn på mannen. Hater navnefeil. De bør ikke forekomme.
Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Har aldri tatt en selfie med noen, muligens Vassendgutane i et fuktig øyeblikk, men en gang da jeg var i Florø under en fotballfestival der tok Dag Solheim et bilde av meg sammen med Chelsea-legenden Ron "Chopper" Harris.
Pers på 60 meter: Ikke fullført.
Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Absolutt ingen.
Breaking news eller graving? Begge deler.
Mixed zone eller dybdeintervju? Begge deler.
Snakke eller skrive? Skrive.
Foran eller bak kamera? Bak.
Båndopptaker eller blokk? Begge deler.
Klæbo eller Ødegaard? Kniksen.
Topptur eller fotball på puben? Fotball på puben.
Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Jeg tror vi må treffe bredere, for at vi fortsatt skal være viktige. En ser at mange sportsredaksjoner blir nedbemannet, og færre er rundt omkring på arrangementer. Jeg mener at det er vanskelig å få de gode sakene og kildeforholdene uten å være til stede. Så må vi slutte med at vi skal være stjernene. Det skal ALLTID være de vi skriver om eller streamer.
Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Jeg vil hylle alle i små redaksjoner som reiser rundt og dekker stort og smått. De som har arbeidet som en livsstil, og som gleder ufattelig mange utøvere, frivillige, foreldre og besteforeldre fordi de er til stede. De gjør en kjempejobb!
Jeg sender stafettpinnen videre til: Terje Flateby i Haugesunds Avis.