Carina Olset trives godt med å jobbe sammen med eksperter. Her er hun sammen med Fredrik Aukland under VM i Seefeld tidligere i år.
Navn: Carina Olset
Alder: 37
Sivilstand: Samboer
Arbeidsplass: NRK
Reisedøgn i året (på arbeid): Tallet sank betraktelig i fjor. Fra rundt 180 til rundt 100.
Jeg fikk stafettpinnen av: Øyvind Alsaker
Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Skjervøy – Mo, 1.mai i 2001. Gunnar Grindstein var sportsredaktør i Nordlys og var mannen som sendte meg ut på mitt første oppdrag i Nord-Troms. Løste jeg saken bra, kunne det hende jeg skulle ta flere av kampene i 2.divisjon den sommeren. Jeg tok bilder selv, og måtte i mørkerom for å fremkalle bildene som jeg tok av spillet, for de digitale kameraene som var på den tiden taklet ikke at objektene på bildet var i bevegelse. Heldigvis var det noe som kunne brukes, og Gunnar sendte meg ut på flere oppdrag utover.
Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Akkurat nå er jeg i permisjon, og venter på at dattera vår skal komme til verden – og det kan skje når som helst nå.
Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Det er fremdeles mye å gå på når det gjelder dekning av kvinnefotball. Men det har blitt veldig mye bedre de siste årene – med TV2 som slår på stortromma i forb med Champions League, lokalaviser som dekker damelagene på lik linje med herrelagene – og en større satsing fra sponsorer og klubber. Her føler jeg at NRK har vært en foregangsfigur, men vi må passe på holde å trykket oppe for å ikke miste det sterke taket vi har på dekninga vår.
Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Jeg skal på AKA arena i Hønefoss for å se samboeren min spille 1.rundekamp i cupen mot Mjøndalen. Det blir spesielt – siden cupen vanligvis er mitt ansvarsområde, og dette er første cupsending jeg ikke leder på veldig lenge – i tillegg til at jeg er der som supporter. Men det skal bli fint å bare sitte på tribunen, spise pølser og heie på kjæresten.
Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Her er det mye å ta av, og det er umulig for meg å bare nevne et øyeblikk. Det er stort å være tilstede når verdensrekorder slås, for eksempel. Men også å se utøvere som har jobbet hardt lykkes. VM-gullet til Håvard Bøkko i 2011 var stort, det samme var gullet til Martin Johnsrud Sundby i Seefeld. Intervjuet med Sven Kramer etter at han gikk i feil bane på 10 000meteren i OL i Vancouver glemmer jeg heller aldri. Ei heller da Tromsø IL tapte cupfinalen mot Hødd på Ullevaal i 2012. Au.
… og ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Det er så mange. Men en av de første artiklene jeg skrev i Nordlys er det verste. Det gjør fremdeles vondt når jeg tenker på det. På helgevakt hadde jeg intervjua Alexander Os, skiskytteren, på telefon om et renn han hadde gått den dagen. Jeg hadde "funnet ut" at dette var en konkurranse med tilleggsminutter, ikke strafferunder. Men det var altså feil. Og vinklinga på saken min var at Os hadde vært kjappere enn Bjørndalen i sporet… Men der traff jeg ikke akkurat kant inn.
Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Det må være en av kollegaene mine. Tipper det var Fredrik Aukland i forbindelse med ski-VM.
Pers på 60 meter: Aner virkelig ikke. Var ganske kjapp i ungdommen. Men pr i dag tror jeg at jeg hadde brukt 20 sekunder. Minst.
Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: En lagidrett, hvor lagkameratene mine spiller meg god. Jeg er relativt god med ball når jeg har gode folk rundt meg. Haha.
Breaking news eller graving? Breaking news
Mixed zone eller dybdeintervju? Dybdeintervju
Snakke eller skrive? Snakke
Foran eller bak kamera? Foran
Båndopptaker eller blokk? Båndopptaker
Klæbo eller Ødegaard? Ødegaard
Topptur eller fotball på puben? Topptur
Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Det er en utfordring oss alle å dekke sport som ikke er livesport. Livesporten kommer til å overleve i sin nåværende form. Men hvordan journalistikken blir i et mediebilde som preges av klikk, meningsbærere og rettigheter er utfordrende. For oss i NRK er det viktig å tenke nytt, for at vi skal vise oss som landets beste sportsredaksjon også etter at vi mistet skirettighetene våre.
Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Jeg vil hylle ekspertene jeg får jobbe med, både i fotball-, ski- og skøytesendingene. Torp, Morisbak Skjønsberg, Lundberg, Aukland og ikke minst Wetten er kunnskapsbærere av rang, de har en toppidrettstilnærming til jobben som ekspert og det er utrolig inspirerende og lærerikt for meg som programleder å ha sånne flinke folk rundt meg. Dessuten er de morsomme folk å henge med, og de skaper trygghet rundt seg – det skal man aldri undervurdere.
Jeg sender stafettpinnen videre til: Marius Skjelbæk i TV2. Utrolig morsom og ekstremt flink type. Jeg savner å ha han som kollega i NRK.