Martin Jönsson er redaksjonell utvikler i Dagens Nyheter. FOTO: Reidar Sollie
Hvem betaler for nyheter? Den viljen er størst i Norge og Sverige.
Det viste Martin Jönsson fra Dagens Nyheter oss under den nordiske kongressen for sportsjournalister i Stockholm denne uka.
Han er ansvarlig for den redaksjonelle utviklingen i mediehuset der sport IKKE er viktigste stoffområdet, men der alternativ sportsdekning gir resultater.
- Vi har nesten sluttet å skrive om fotballkamper som er spilt. Det har ingen hensikt. Det blir ikke lest. Vi må finne historiene som ligger bak. Og det er vi blitt flinkere til, sa han.
For han viste til en markant vekst i lesertall og abonnenter på nett.
- Vi publiserer færre, men bedre historier. Og mandag morgen, det er en god tid for å lese nyheter på nett om det som skjedde i helgen, sa han.
Og for å sitere tallene vi innledet med:
Prosentdel av voksne lesere som i løpet av et år har betalt for å lese nyheter bak betalingsmur:
1. Norge 30 %
2. Sverige 26 %
3. Australia og Hong Kong 20%
4. Finland 18%
- Vi må finne betalingsløsninger som fungerer med ett kikk. Vi har daglige mål for nye abonnenter og lesertall. Artikler som ikke blir lest nok ligger i rødt, de som blir lest ligger i grønt, sa en ivrig Jönsson fra DN.
Han fortalte også om strategien om å legge artikler åpne for å skape engasjement, for så å lukke dem bak betalingsmur.
Dagens Nyheter og Expressen holder til i samme mediehus på Kungsholmen i Stockholm, men det er tette skott mellom redaksjonene.
Expressen og Aftonbladet er sportssitene folk går til for å oppdatere seg på sport, Dagens Nyheter er det ikke. Derfor er dekningen endret.
- Er det noen fra TT her (nyhetsbyrået), spurte Jönsson. (Det var det ikke).
- Nei, for fellesstoff blir dessverre ikke lest. 67 prosent av stoff fra nyhetsbyrået blir ikke lest, sa redaktøren.
Hva leses på sport?
- Breaking news, lokalt ,eksklusivt innhold, meninger og historier som er godt fortalt. Det er et enormt behov for lesing der ute, og det meste skjer på mobilen, sa han.
DN jobber også med å legge lengre artikler i lydbokformat. Da kan leserne lytte i stedet for å lese når der er på vei til jobb på tbanen.