Alder: 62
Arbeidsplass: Dagsavisen
Reisedøgn i året (på arbeid): Ca. 50.
Jeg fikk stafettpinnen av: Dette er start-etappen!
Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Å dekke nordisk mesterskap i roing, Bagsværd Sø i København. Vi dekket bredt den gang. Vi er tilbake i 1979 …
Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Får Oslo to lag i 1. divisjon? KFUM, som egentlig aldri vil bli noe topplag, har sjansen. Dessuten snart langrennsåpning, som alle i denne nasjonen er så opptatt av.
Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Ildsjelene. Og hva de betyr. Merker at jeg leser de sakene nøye når de en sjelden gang dukker opp.
Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Nyttårsløpene på skøyter arrangeres jo ikke lenger, så da blir det vel å delta sjøl på et lokalt mosjonsløp.
Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix
Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Et ferskt et. Sammenbruddet til Astrid Uhrenholdt Jacobsen på stafetten i Pyongchang i vinter. Jeg tok tida på hvor lenge hun ble liggende i snøen. Hennes verste renn endte i hennes første OL-gull. Har aldri intervjuet noen som har levert flere tårer i en miks av utmattelse og glede.
Ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Oddvar Brå hadde vunnet enda et VM-gull, kanskje 20 år på rad. Mener det var i Steinkjer. Første spørsmål fra salen på pressekonferansen: «Hvor gammel er du blitt, Oddvar?»
Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Slikt driver jeg ikke med. Men burde gjort det da jeg foran fotball-VM i Mexico i 1986 plutselig havnet nesten alene i samme rom som Diego Maradona og Joao Havelange. Det skulle deles ut en Fair Play-pris. Fotballens beste utøver og sportens kanskje største skurk. Men det visste jeg ikke da.
Pers på 60 meter: 7,5. Var liten og rask en kort stund.
Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Den OL-grenen tror jeg ikke er funnet opp. Men hvis jeg hadde skiftet statsborgerskap og fått låne en plass på verdens beste vannpololag …
Breaking news eller graving? Ja, takk, begge deler. Savner tid til det siste.
Mixed zone eller dybdeintervju? Dybdeintervju.
Snakke eller skrive? Skrive.
Foran eller bak kamera? Bak.
Båndopptaker eller blokk? La vekk blokka for et år siden da jeg ikke lenger skjønte min egen håndskrift. Nå skjer alt på iphone. Tankekors.
Klæbo eller Ødegaard? Ødegaard. Lagspill foran det meste annet.
Topptur eller fotball på puben? Topptur. For det betyr at jeg har fri.
Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Å definere hva man skal gjøre med mindre ressurser. Et paradoks at alle må gjøre mer, med færre kolleger rundt seg. Da blir prioriteringene desto viktigere. Vi er midt i en pågående medierevolusjon.
Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Andreas Selliaas lager massevis av interessant internasjonalt stoff om IOC og FIFA som mange kollegaer har nytte av. Også får han altfor lite uttelling av det.
Jeg sender stafettpinnen videre til: En som har vært nesten like lenge i bransjen som meg, utrettelige Mette Bugge i Aftenposten.