Medieansvarlig for langrennslandsalgene, Gro Eide, mener relasjoner mellom sportsjournalistene og utøverne er viktig. Her sammen med NRKs Ida Nysæter Rasch. FOTO: Erik Flaaris Johansen, Norske Sportsjournalisters Forbund
Den første konferansen for kvinnelige journalister i Norge er gjennomført til stort engasjement.
Norske Sportsjournalisters Forbund har lenge hatt et ønske om å jobbe for å få flere kvinner inn i sportsjournalistikken. I dag er antallet kvinnelige sportsjournalister rundt 13 prosent av de rundt 585 medlemmene i forbundet.
Regine Anthonessen er styremedlem i sportsjournalistforbundet, og en aktiv pådriver på å få flere kvinner inn i yrket.
– Skal vi ansette noen bare fordi de er kvinner? Jeg mener nei. Hvor aktivt ute er vi i å rekruttere kvinner? Jeg mener vi har alle et ansvar for å inspirere og fortelle om verdens kuleste jobb, sa hun fra scenen.
Styremedlem i Norske Sportsjournalisters Forbund, Regine Anthonessen, ønsket velkommen til konferansen. FOTO: Karin Hanstensen, Norske Sportsjournalisters Forbund
Babyer, kjærlighet og bryllup
Ida Høidalen er nyhetssjef i VG-Sporten. Hun kunne vise til tall om hva kvinner leser og hva som interesserer kvinner når de leser sport.
– Hva leser kvinner? Og må vi skrive om kvinner for å treffe kvinner? Saken om at Johaug skal jobbe med spiseforstyrrelsen i idretten, ble svært godt lest av kvinner. Hele 62,9 prosent kvinner leste saken. Men det vi ser er at de ti-topp sakene som er publisert i VG i år handler om babyer, kjærlighet eller bryllup, fortalte Høidalen.
Det viser seg at det ikke spiller noen rolle om det er kvinner som har skrevet saken. Kvinner liker best å lese om saker som handler om alt annet enn sport når de leser om sport.
– Stikkordet er at kvinner liker å lese om familie, helse, relasjoner, kropp og sterke historier, konkluderte Høidalen.
Nyhetssjef Ida Høidalen i VG-Sporten forteller at kvinner leser lite om selve idretten når de leser om sport. FOTO: Karin Hanstensen, Norske Sportsjournalisters Forbund
Relasjoner
Gro Eide er blant annet medieansvarlig for langrennslandslaget og presseattache under OL. Ida Nysæter Rasch fra NRK-Sporten spurte om det var store forskjeller på kvinnelige og mannlige sportsjournalister.
– Vi kvinner er litt mer fokusert på de menneskelige verdiene. Kvinnene er også opptatt av å lage en relasjon. Kvinner har ofte en annen tilnærming til både casen og utøveren. Det betyr ikke at mannlige sportsjournalister ikke er gode på det, men at kvinner kanskje er mer opptatt av det. Da får man mer lyst til å få til noe bra sammen. Hvis man vil noe sammen, får man det til. Jeg elsker å jobbe i team. Og vi har fått til mye sammen, svarte Eide.
Hun fortalte videre om hvordan ting har endret seg i løpet av de 31 årene hun har jobbet i bransjen.
– I begynnelsen var det bare Lise (Åserud i NTB) og Mette (Bugge i Aftenposten). Mye har endret seg siden den gang, og det er bra. Selv har jeg aldri vært opptatt av kjønn, men av gode relasjoner.
På spørsmål om utøverne heller vil snakke med kvinnelige sportsjournalister enn menn, svarer Eide at det må utøverne svare for selv. Men hun tror at det handler mer om personligheter og relasjoner enn kjønn.
Hun mener også at dagens utøvere er mer medievante, og flinke til å snakke for seg enn tidligere utøvere.
– Nå har vi sosiale medier. Utøverne er mer vant til å dele ting om seg selv. Og ønsker de ikke dele, svarer de ikke på spørsmålene de får.
Gro Eide oppfordret studentene til å starte nettverksbygging så tidlig som mulig. FOTO: Karin Hanstensen, Norske Sportsjournalisters Forbund
Enerom
Hun oppfordret studentene som var til stede å bygge relasjoner.
– Nettverk er det viktigste i verden. Start å bygge relasjoner tidlig. Det kommer dere ikke til å angre på.
– Hvordan er det å jobbe i et mannsdominert miljø?
– Jeg får alltid bo på enerom, sa Eide til latter i salen. - Jeg har alltid jobbet i mannsdominerte miljøer. Egentlig har jeg aldri tenkt på det. Men jeg har tort å ta mulighetene som ligger der. Og så har jeg Ikke overtenkt når jeg har fått muligheten. Det kan være litt ukomfortabelt, men verdt det. De siste årene har jeg stått stått i mange ukomfortable situasjone. Da trenger man den livserfaringen for å kunne forstå og tørre å ha en stemme. Det hadde ikke vært like enkelt om jeg hadde vært 25 år og uten erfaring, sa Eide.