Viktig for mediene om arbeidsforhold i Eliteseren

Dag-Eilev Fagermo intervjues av rettighetshaver Eurosport. Foto: Svein Ove Ekornesvåg/NTB scanpix

Medier som skal dekke Eliteserien i fotball får en masse retningslinjer å forholde seg ti. Her er en del viktig informasjon foran seriestarten 16. juni.

Utenom rettighetshaver er det kun 25 presseplasser til hver kamp. Dette inkluderer journalister, fotografer, ikke-rettighetshavere tv, rettighetshaver radio (NRK), klubb-media og noen få statistikere. Kun 200 personer skal være involvert totalt i hver kamp.

NFF har vært i dialog med oss i forbundet om disse kjørereglene og under bringer vi utdrag av det som er formidlet ut til klubbene. Men dette er de viktigste punktene:

*Husk akkrediteringsfrist fire dager før kamp. De som kommer senere blir neppe vurdert.

*Man er ekstremt opptatt av avstand. En meters avstand både på pressetribune og ikke minst i mixed sone etter kamp.

*Arbeidsrom for media åpner en time før og stenger en time etter kamp. Det siste har vi pekt på som problematisk og vi ber klubbene se praktisk på dette.

*Ettersom spillerne ikke skal i garderoben, men skal dusje og skifte på hotell, må intervjuene gjennomføres umiddelbart etter kampslutt. Det blir lokale løsninger på de forskjellige arenaene, men situasjonen krever bedre plass. Av den grunn ber man om kun en journalist fra hvert mediehus i mixed sone og ingen fotografer.

*I motsetning til i treningskampene har fotografene adgang til indre bane og bak mål. Avstandskravet gjelder også her.

NFF og NSF vil evaluere situasjonen etter de to første rundene når alle lag har hatt en hjemmekamp. Viktig at dere som er ute på arenaene gir oss tilbakemelding hvis ting ikke fungerer.

Her er deler av retningslinjene klubbene har fått tilsendt. Det ligger også en protokoll på NFFs hjemmesider.

*Akkrediteringsfrister må overholdes. 

*Alle som akkrediteres skal arkiveres med mediehus/navn/epostadresse/mobil.

*Maks akkrediterte fra media er 55 (30 TV-rettighetshaver og 25 øvrig media) – må aldri overskrides.

*TV kan i tillegg også ha 10-15 personer i produksjonsbuss etc som IKKE får adgang inn på arena.

*Presserom skal være klarert og tilgjengelig for pressen fra 60 minutter før avspark til 60 minutter etter kampslutt. 

*Distribusjon av line up på, fortrinnsvis elektronisk. Nye forbedrede rutiner gjør at lagoppstilling automatisk blir tilgjengelig på fotball.no 75 min. før kampstart.

Line up via sirkulasjon@lagoppstilling.no. Alle akkrediterte skal legges til. 

*Det skal være restriksjoner på hvilke seter som kan benyttes på pressetribunen, det vil si minimum 1 meters avstand mellom hver journalist.

*Sted for mixed sone må defineres særskilt. MÅ være i hht smittevernsreglementet (f.eks. ikke trang innendørs spillersluse, da heller på tribune eller utenfor stadion under tak). Hver arrangør må forberede dette med sperrebånd, adkomstveier for trenere/spillere og egen for presse m.m.

*Sjekke hvor mange personer som de maksimalt er plass til i din mixed sone. Restriksjoner kan gjøres, men alltid minst 1 mixed sone akkreditering til hvert mediehus.

*TV er selv ansvarlig for korrekt utstyr til intervju som ivaretar smittevernsreglementet.

*Kommentatorer har selv ansvaret for å overholde smittevernsreglementet seg imellom (1 eller 2 kom.posisjoner gjøres tilgengelig)

*Kun 1 reporter og 1 fotograf fra tv-selskap får gjøre intervjuer.

*Maks 25 medieakkrediteringer totalt (inkl. skrivende, radio, fotografer og ikke-rettighetshavere m.fl.).

*Klubb har ansvaret for å prioritere «øvrig media».

*Pressetribuneposisjoner med minimum 1 meters avstand mellom hver person.

*Eventuell prioritering av medier til mixed sone - hvis begrensninger må arrangør organisere (uansett 1 posisjon til hvert medie). 

*Felles ansvar for å påse at journalister som benytter arbeidsrom holder avstand i hht smittevernsreglmentet

*Ingen fra mediehus får lov å sende LIVE fra mixed sone.

*Freelancere kan kun få akkreditering dersom mediehus bekrefter akkreditering for disse.

*Frikort presse gjelder ikke. Det vil si at det KUN skal være arbeidende presse på kampene.

*Se også «protokoll for gjennomføring av fotballkamper under covid-19». Denne ligger tilgjengelig på fotball.no.https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/viktig-informasjon-vedrorende-koronavirus/protokoller-for-aktivitet-toppfotball/protokoll-for-gjennomforing-av-fotballkamper/#Toppen

Se også informasjon som omhandler mediehåndtering under trening (under spørsmål og svar), https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/viktig-informasjon-vedrorende-koronavirus/protokoller-for-aktivitet-toppfotball

*Arrangør har ansvaret for å prioritere og sørge for fornuftig fordeling til de ulike mediene av de 25 tilgjengelige for radio, skrivende, foto, ikke-rettighetshavere, web-media, egen SoMe etc.

*«Alle» mediehus må få minimum 1 plass på pressetribunen. 

Som en kuriositet kan nevnes at i Tyskland kjører de en poolordning med kun ti presseplasser pr. kamp, i Danmark har de ikke låst seg til tall, men slipper inn kun en journalist/fotograf pr. mediehus.

Det kan hende at regjeringen gjør endringer i regelverket underveis, det ryktes at det blant annet jobbes for å slippe inn et begrenset antall publikum, som i Danmark.

Treningskampene åpnes for media

Strømsgodset i aksjon. Nå kan også treningskampene bivånes av mediene. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix

Fra og med fredag 5. juni kan mediene dekke treningskampene i fotball. Men man må holde avstand til spillerne og kun ti personer får adgang.

Etter dialog med blant andre NSF, fant Norges Fotballforbund en løsning torsdag og justerte sin protokoll for gjennomføring av treningskampene.

Kortversjonen er at ti mediefolk får adgang til pressetribune eller tribune under forutsetning at de holder god avstand til aktørene. 

• - Dette var strengt regulert, men etter en første uke med treningskamper, der vi ser at dette har fungert godt, og at klubbene ikke har utfordret treningsprotokollen, har vi nå lyttet til innspill og åpnet for at klubbene kan slippe inn opp til 10 eksterne mediepersoner på tribunen under forutsetning av at disse hele veien holder god avstand til treningsfeltet, skriver direktør for elitefotball, Lise Klaveness til NSF-leder Reidar Sollie.

• Se gjeldende regulering her: https://www.fotball.no/tema/nff-nyheter/viktig-informasjon-vedrorende-koronavirus/protokoller-for-aktivitet-toppfotball/protokoll-for-gjennomforing-av-fotballtrening/vedlegg/vedlegg-4/

 Elitserien starter 16. juni, da åpnes det for 25 mediefolk i tillegg til rettighetshaver. Reguleringen av dette kommer vi tilbake til.

Digitalt ledermøte i NIF

Idrettspresident Berit Kjøll. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

Norges Idrettsforbund holder sitt digitale ledermøte fredag 5. juni. Slik kan mediene følge møtet.

Når: Fredag 5. juni kl. 12.00 – 17.00

Hvor: Digitalt

Norges idrettsforbunds ledermøte blir som følge av koronasituasjonen avholdt som et digitalt møte. Ledermøtet vil behandle sakene på sakslisten. Øvrige organisatoriske saker og diskusjoner vil utsettes til høstens Ledersamling.

Saksliste og sakspapirer er tilgjengelig på idrettsforbundets hjemmesider.

Ledermøtet vil sendes direkte på idrettsforbundet.no. Media som ønsker å følge ledermøte behøver ingen form for akkreditering.

Intervjuforespørsler:

Ledermøtet har et tett program med få og korte pauser. Det legges derfor opp til fysisk intervju med idrettspresident Berit Kjøll og generalsekretær Karen Kvalevåg i tidsrommet 17.15 – 18.15 på Ullevaal stadion. Intervjuforespørsler sendes senest torsdag 4. juni kl. 14.00 til kommunikasjonssjef i NIF.

NIF ønsker dere velkommen til ledermøtet!

Ønsker at treningskampene åpnes for mediene

Bilde fra Rosenborgs første trening etter at klubbene fikk klarsignal til å trene for fullt. FOTO: Ole Martin Wold/NTB scanpix

Mediene stenges ute fra toppklubbenes treningskamper. - Helt ulogisk, sier Reidar Sollie, leder av Norske Sportsjournalisters Forbund.

I pinsen startet en rekke treningskamper for topplagene i fotball, men på grunn av smittevernbestemmelsene slipper ingen medier inn. Kun 50 personer kan være innenfor portene i forbindelse med avviklingen av treningskampene.

NSF har engasjert seg i saken og ber om at mediene ikke defineres inn blant de 50 som skal til for å avvikle kampene.

• - En fotballstadion er jo som skapt for smittekontroll. Pressetribunen er fysisk langt unna aktørene og det burde være helt uproblematisk å ha mediene til stede på pressetribunen, sier Sollie.

• Forbundet er i dialog med NFF som har lovet tilbakemelding. De skriver til oss torsdag formiddag at de jobber med en løsning.

Pressen er også utestengt fra muligheten til å ta foto. NSF finner det ulogisk.

- Her burde man i det minste sett på en poolordning som eksempelvis gjorde at NTB Scanpix kunne sluppet inn med en fotograf, byrået som betjener nesten hele norsk presse, sier Sollie.

• - Vi har full forståelse for smittevernreglene, men her bør man se etter praktiske løsninger. Norsk presse har dokumentert hele koronasituasjonen, også når det gjelder sport, og det kan være stor nyhetsverdi rundt en treningskamp, sier Sollie.

  Når Eliteserien starter 16. juni er det lagt en ramme på 25 mediefolk på kampene i tillegg til rettighetshaver. Protokollen for dette skal NSF gjennomgå med NFF i løpet av neste uke.

Akkreditering til Bislett 11. juni

Jakob og Filip Ingebrigtsen, Therese Johaug og Amalia Iuel skal alle løpe på Bislett. FOTO: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Det blir ikke noe tradisjonelt Bislett Games i år, men her er informasjonen du trenger for “The Impossible Games” og begrenset adgang for presse der.

Media som ønsker akkreditering til Impossible Games på Bislett 11. juni bes sende forespørsel til morten@momsport innen 29. mai. Arrangøren har med bakgrunn i smittevernsbestemmelsene et begrenset antall plasser til media, og antall forespørsler er avgjørende for om vi kan godkjenne alle.

Noen generelle retningslinjer:
- Vi ber om at en ansvarlig person i hvert mediehus sender samlet forespørsel på vegne av mediehuset. Forespørselen må være på navn, mobiltelefon, e-mail (kan endres skriftlig senere) og funksjon (journalist/fotograf). Dette fordi vi i etterkant må kunne dokumentere tilstedeværelse og funksjon. Ingen uten godkjent forhåndsakkreditering vil få tilgang til stadion på konkurransedagen. Vi ber om at de respektive mediene ikke akkreditere andre enn de som skal dekke stevnet, slik at flest mulig av de som har en jobb å gjøre vil kunne få tilgang. Vi forbeholder oss også retten til å begrense enkeltmediers totale antall forespørsler.

- Frilansere uten bekreftelse fra oppdragsgiver kan dessverre ikke få akkreditering i 2020.

- Ingen fotografer vil ha tilgang til indre bane, men fotografer kan benytte alle ledige seter rundt på stadionanlegget. Det vil kunne være mulig å sette opp kameraer inne på banen i forkant av stevnet. Vennligst angi om dette er ønskelig i søknaden. 

- Det vil bli lagt opp til begrensede mixed-sone-intervjuer etter hver øvelse, der arrangøren vil styre intervjuene i henhold til smittevernreglene.

- Det vil være tilgang til arbeidsplasser på stadion, men vi vil ikke ha et ordinært pressesenter og heller ingen form for servering.

- Det vil bli lagt opp til plassering og tilgang til plasser som ivaretar smittevernreglene; og vi forventer at disse etterfølges. Arrangøren forbeholder seg retten til å inndra akkrediteringer for personer som ikke overholder de anvisningene som blir gitt. Ved å søke om akkreditering aksepterer man disse retningslinjene. 

Morten Olsen

Chief of Media
Impossible Games

Mobil: +47 95 87 55 66

Mail: morten@momsport.no

Anders Skjerdingstad om 25 år som sportsjournalist

Seks OL så langt: Torino 2006, Vancouver 2010, London 2012, Sotsji 2014, Rio 2016 og Pyeongchang 2018.

Anders Skjerdingstad delte for kort tid siden et tilbakeblikk på sin sportsjournalistkarriere på sin Facebookside. Han har gitt sportsjournalistene.no tillatelse til å gjengi innlegget.

Stor dag på hjemmekontoret. I dag er det nemlig 25 ÅR siden jeg hadde min første artikkel på trykk i Trønderbladet!

Dette er historien om HVORDAN jeg ble journalist:

En eller annen gang i løpet av skoleåret 91/92: Sjetteklassingene fra Lundamo skole har tatt buss til Røros. På programmet står blant annet besøk hos lokalavisa Arbeidets Rett.

Underveis i omvisningen spør han karen som viser oss rundt, muligens redaktøren, om det er noen som har tenkt på å bli journalist.

Bestekompisen min, John Arne Gisnås, er kjapt oppe med hånda, og som vanlig begynner han å snakke før han har fått ordet.

«Han der ska’ bli sjonnalist», sier han, og peker på meg.

Det var et sånt øyeblikk der man bare håper at man skal forsvinne i ei luke i gulvet. Alle stirret på meg. Jeg rødma. Det var en oppmerksomhet jeg på ingen måte ønsket meg.

Poenget er dog ikke at jeg ble flau, men at John Arne hadde helt rett. Jeg husker ikke om vi hadde snakket om det tidligere, men det hadde vi sikkert, for jeg husker at John Arne hadde sagt han ville bli politi, som sin bestefar.

I hvert fall visste John Arne at jeg allerede drev med litt avisproduksjon hjemme. Jeg skulle bli journalist, og kanskje var det denne episoden i Arbeidets Retts lokaler på Røros som fikk meg til å innse at det var sånn det skulle bli.

Første gang med byline i Trønderbladet, 22. april 1995. Det skal sies at dette i all hovedsak var John Arnes verk. Men det var likevel starten.

Jeg befant meg med andre ord i en særdeles privilegert posisjon. Mens de fleste på min alder skulle bruke de nærmeste tre, fire, fem årene på å finne ut hva de ville bli, kanskje til og med uten å finne noe de virkelig hadde lyst til, visste jeg allerede som 12-åring hvor jeg skulle. Jeg kunne så smått begynne å sikte meg inn.

Heldigvis for meg, var jeg flink til å skrive. Det var kanskje den grunnleggende årsaken til at jeg hadde dette ønsket om å bli journalist. Eller kanskje det var motsatt – at jeg ble flink til å skrive fordi jeg hadde et grunnleggende ønske om å bli journalist? Umulig å si.

Storesøster Mona Skjerdingstad begynte skriveopplæring allerede før jeg begynte på skolen. Gjennom barneskolen var det riktig nok mye kritikk å få for håndskrifta – lærer Sigbjørg var direkte bekymra for meg – men tastatur hadde jo allerede kommet for å bli. Vi hadde skrivemaskin hjemme, fordi mamma Ellinor Skjerdingstad var kontordame og skrivemaskinlærer på ungdomsskolen, etter hvert til og med EDB-lærer.

Med taster under fingrene, skrev jeg ikke bare grammatisk bra norsk. Jeg var også brukbar til å uttrykke meg.

I tillegg var jeg ekstremt sportsinteressert. Skrivegleden og sportsinteressen skulle etter hvert smelte sammen. Først og fremst var jeg opptatt av skihopping og fotball. Familien kjørte Skandinavia rundt på dette tidspunktet, altså tidlig 90-tall, for at jeg skulle få tatt bilder av hoppbakker og fotballbaner.

Jeg satte aldri utfor en 40-metersbakke, så min egen pers er nok ikke mer enn rundt 20 meter. I starten var det kostbart utstyr som sto mellom meg og en hoppkarriere, men jeg hadde uansett ikke motet som krevdes for å bli skihopper. Kanskje var det nettopp derfor jeg så sånn opp til Matti Nykänen, Piotr Fijas, Ole Gunnar Fidjestøl og ikke minst Toni Nieminen, hoppukesensasjonen fra 91/92 som senere ble førstemann over 200 meter med ski på beina. De var dristige ut over min forstand. Jeg satt klistra til TV-skjermen og noterte lengder.

I starten leverte jeg stoff til Trønderbladet på papir. Altså ble artiklene skrevet inn på nytt av andre, jeg vet jaggu ikke hvem. Men noen ganger gikk det åpenbart i overkant fort. Denne artikkelen må vel omtrent være norsk rekord i tragikomiske skrivefeil. Jeg lærte tidlig å skylde på desken!

Min aktive vintersport på den tida var alpint. Jeg hadde muligens fysikk til å kunne ha blitt god til å kjøre nedover mellom blå og røde porter, men også her sviktet motet. Et utrivelig møte med bratthenget i Hovden på Oppdal, kombinert med mye frysing i skiheiser, gjorde at jeg gradvis gikk over til håndball som vinteraktivitet (i håndball var jeg rett og slett god, trolig mye på grunn av at jeg var halvannet hode høyere enn alle andre).

Det største utbyttet fra min «alpinepoke» stammer nok fra timene i baksetet i familien Grøttes Volvo, til og fra trening og konkurranse. Bjørn Tore Grøtte (for tiden sjef i NRK P1) var den andre bestekompisen min i oppveksten. Faren hans, Torbjørn Grøtte, var journalist (etter hvert også redaksjonssjef) i Adresseavisen. Han var selve definisjonen på en nyhetshund, skjønte jeg da jeg senere ble kjent med begrepet.

Stort øyeblikk: Å overrekke særoppgaven om det store forbildet til det store forbildet. Tør påstå oppgaven var skarpere enn bildet.

Hver gang nyhetsbulletengen rullet ut av radioen, skulle det være stille i bilen. Etter sending fant han fram mursteinen av en mobiltelefon og ringte en eller annen. Siste nytt måtte diskuteres, hvordan skulle Adresseavisen angripe dette? Jeg var fascinert.

Uten at jeg reflekterte over det da, var vel dette også det første hintet om at yrket jeg skulle velge meg ikke akkurat var noen typisk ni- til firejobb man legger fra seg på kontoret fredag ettermiddag.

I 1987, nærmere bestemt 2. august, tok pappa Arne Skjerdingstad oss ungene (meg, lillebror Odd Egil Skjerdingstad og storesøster Mona) med på Lerkendal for første gang. Det var cupkamp mellom Rosenborg og Råde, og jeg husker jeg ble litt i stuss da jeg så en plakat på tribunen der det sto «Rosenborg får Råde-bank!». Kunne det virkelig være mulig at Rosenborg skulle få bank av et lag jeg aldri hadde hørt om?

Ingen fare, det kunne de ikke. Gøran Sørloth roet nervene mine etter 10 minutter, og til slutt sto det 7-0. Vi dro også på serieavslutninga den sesongen, der Rosenborg slo Start 4-1, en fantastisk opplevelse.

Foran 1988-sesongen kom Nils Arne Eggen hjem til Rosenborg etter å ha trent Moss til seriegull i 1987, og slik hadde det seg at jeg fra tribuneplass (etter hvert også pressetribuneplass) ble vitne til tidenes norske fotballeventyr fram til jeg flytta til Oslo på høsten i 2002.

Brev fra selveste Ola By Rise. Stort.

På de mange bilturene hjem fra Lerkendal til Lundamo lærte jeg en god del om kritisk tilnærming. Utover 90-tallet var resultater som 5-1, 4-2, 6-3 temmelig vanlig på Lerkendal, men pappa var sjelden helt fornøyd. Hans typiske oppsummering kunne være: «Frøktle dåle kamp, ittjnå innsats. Å ‘n Brattbakk va spesielt elendig. Han skjøt tri mål, ja, men ellers røvt’n sej mæsta itj!».

Vi holdt med Rosenborg, vi var patrioter, men vi var ikke akkurat supersupportere. Vi kjeftet muligens mer enn vi heiet, så ærlig må jeg være.

Vi dro naturligvis alltid på Lerkendal tidsnok til å rekke oppvarminga. Det var én mann jeg skulle følge ekstra nøye med på. Ola By Rise ble temmelig raskt mitt store forbilde. Jeg var selv keeper, med klare ambisjoner om å spille for Rosenborg om noen år. (En ambisjon jeg åpenbart aldri innfridde, unntatt i temmelig levende drømmer der beina som oftest sto limt fast i bakken når jeg skulle slenge meg.)

Ola By Rise var fenomenalt god i én mot én-dueller, slik jeg husker det. Han var dessuten god på rask igangsetting, en nøkkel for alle lag med formålsparagraf om å spille «artig og angrepsvillig fotball». Men ikke minst var Ola By Rise journalist i Adresseavisen, for dette var før proffotballens endelige inntog i Norge.

Igjen er jeg litt usikker: Var Ola By Rise et ekstra stort forbilde fordi han var journalist, eller ville jeg bli journalist fordi mitt store fotballforbilde også var det?

Det som er helt sikkert, er at da vi skulle skrive særoppgave i norsk i niendeklassen, skulle min særoppgave handle om Ola By Rise. Tanken var nok at man skulle skrive om Bjørnson, Hamsun eller lignende, men jeg skulle skrive om en fotballkeeper. Norsklærer Liv Myrvang Utne sa ja til det.

Jeg hadde i og for seg mer enn nok kunnskap til å skrive en finfin tekst uten for mange anstrengelser. Men hovedpersonen var ikke bare i live, han bodde også bare noen mil unna. Jeg ville møte og intervjue Ola By Rise. Jeg fant telefonnummer og adresse i telefonkatalogen, men turte ikke å ringe. I stedet sendte jeg brev, og var meget spent på om det ville utløse en respons.

Det håndskrevne svaret er datert 13. januar 1995. I brevet sto det blant annet: «Selvsagt vil jeg hjelpe deg så godt jeg kan med oppgaven. Rent praktisk kan vi møtes i klubbhuset til RBK en dag som passer begge. (…) Ring meg så gjør vi en nærmere avtale!»

Jeg var nervøs da jeg ringte og gjorde avtalen, men det viste seg å være forbløffende ufarlig. Så tok jeg bussen til Trondheim og intervjuet kapteinen på Rosenborg. Jeg var på Brakka i over en time, møtte mange av spillerne som senere det året skulle kvalifisere seg for Champions League for første gang og fikk hilse på Nils Arne Eggen.

«Usedvanlig velskrevet oppgave med personlig vri og engasjement,» står det i evalueringen fra norsklærer Liv, datert 1. mai 1995. «Karakter: Sg».

Brevet jeg fikk fra Ola By Rise etter at han hadde lest sluttresultatet som han fikk overrakt etter en kamp på Lerkendal, vet jeg ikke lenger hvor befinner seg. Men jeg glemmer aldri en av setningene som sto der: «Kanskje skrivingen kan være en vei videre for deg?».

I den grad det skulle ha vært noen som helst tvil, var den nå feid til side. Jeg skulle bli journalist. Nærmere bestemt sportsjournalist.

Skrivingen var min vei.

Særoppgaven!

Jeg var fryktelig fornøyd med særoppgaven min, både med resultatet og måten den var blitt til på. Samtidig var jeg litt oppgitt over at den ikke nådde fram til noe publikum. Det fantes jo ikke noe internett jeg kunne spre den på heller. Hva var vitsen med å legge ned så mye arbeid i noe som bare skulle leses av meg selv, intervjuobjektet og norsklæreren?

Ok, oppgaven sikret S i standpunktkarakter i norsk, men det hadde jo ingen verdi utover at det var artig å ha i karakterboka.

På denne tida hadde kompis Bjørn Tore, som er et år eldre enn meg, akkurat fått solgt inn en tekst eller to til lokalavisa Trønderbladet, og jeg var litt misunnelig. Teksten om Ola By Rise kunne sikkert ha vært av interesse for mange av Trønderbladets lesere, det var nok av RBK-supportere i kommunene sør for Trondheim, men Trønderbladet skrev ikke trondheimsstoff.

Særoppgaven min var bra, men ikke salgbar. Brutalt, men sant.

Kommersielt sett så jeg adskillig større potensial i særoppgaven kompis John Arne hadde skrevet om sin bestefar John, som var konstituert lensmann under krigen. 50-årsjubileet for freden skulle feires 8. mai, og jeg mente at intervjuet med John Gisnås burde være høyaktuelt for Trønderbladets spalter.

Jeg foreslo dette for John Arne, og ettersom jeg allerede var «avisnerd», antydet jeg at vi sammen skulle skrive om oppgaven litt for å få den til å minne mer om en avisartikkel.

Det gjorde vi, og sendte inn teksten og et bilde per brev.

Deretter var det bare å vente i spenning.

22. april 1995 – for nøyaktig 25 år siden i dag – trengte vi ikke bla lenger enn til side to i Trønderbladet. Der fylte intervjuet ei hel side. Både jeg og John Arne hadde byline, selv om han i realiteten hadde gjort hele jobben.

Vi fikk utbetalt 450 kroner hver for intervjuet, om jeg ikke husker helt feil. God timebetaling for meg, dårlig for John Arne.

Ikke minst ringte redaktør Åsmund Snøfugl og takket. Han sa dessuten at hvis vi hadde mer stoff, var det bare å sende inn.

Jeg hadde tjent mine første kroner på journalistisk arbeid og var oppmuntret av redaktøren til å fortsette!

Så det gjorde jeg. Det ble godt over 1000 artikler i Trønderbladet før ferden gikk videre til Adresseavisen, Se og hør FRI, Postens konserninformasjon, (TV2) Nettavisen, Dagbladet og NRK.

Jeg er ekstremt tilfreds med yrkesvalget, og sånn rundt midtveis i karrieren har jeg lyst til å takke dere som har gitt meg muligheten:
Åsmund Snøfugl
Tormod Utne
Einar Kristengård

Per Tandberg

Morten Stensland

Gunnar Stavrum

Thomas Enger
Jens Olav Kløvrud

Ellen Rian
Jeg kaller dere fortsatt "sjef", hele gjengen.

Gerd Søraa og Tormod Brenna hører definitivt også med på denne lista, men er dessverre ikke blant oss lenger.

Sju ski-VM så langt: Sapporo 2007, Liberec 2009, Holmenkollen 2011, Val di Fiemme 2013, Falun 2015, Lahti 2017 og Seefeld 2019.

Sturla Sjem til minne

Sturla Sjem i New York i oktober 2014. FOTO: Reidar Sollie

Sturla Sjem er gått bort, 76 år gammel. Vi har mistet en varm og god kollega.

Av Reidar Sollie

Alle vi som fikk gleden av å bli kjent med Sturla Sjem vet hva vi har mistet. En hjelpsom, hyggelig og kunnskapsrik kollega som alltid stilte opp og som var oppriktig engasjert i alle rundt seg.

Han har vært en sentral del av norsk sportsjournalistikk siden han prøvde seg i bransjen så langt tilbake som i 1968 da han fikk jobb som frilanser i daværende Arbeiderbladet. Fra 1970 jobbet han frilans i VG inntil han ble fast ansatt i 1983. Der ble han helt til han nådde pensjonsalderen.

Vi som hadde han som kollega fikk gleden av å høre alle hans morsomme anekdoter knyttet opp til aktuelle hendelser, klubber eller enkeltutøvere. Han samlet på kuriositetene som krydret journalistikken han jobbet med. Og om det var kollegaer fra samme avis eller såkalte konkurrenter, spilte ingen rolle. Sjem var der for alle, alltid hjelpsom og med en oppmuntrende replikk. Rett og slett et godt menneske.

Han engasjerte seg tidlig også i det frivillige arbeidet i Norske Sportsjournalisters Forbund. Der kom han inn som styremedlem i 1988 før han overtok som leder av forbundet i i 1994, et verv han hadde i fire år. Siden den gang har han helt til nå vært forbundets revisor.

Som det engasjerte menneske han var kunne han ikke sette seg ned da han ble pensjonist, både klubber og forbund har hatt glede av hans energi. Senest på fotballtinget denne måneden var han på jobb for Norges Fotballforbund som veileder for arbeidende presse.

Sturla brydde seg om sine nye og gamle kollegaer, var oppriktig interessert og nysgjerrig og det var også disse egenskapene som gjorde at han var skapt for dette yrket.

Vi lyser fred over hans minne.

EM-akkrediteringene fryses

Stefan Johansen og Lars Lagerbäck håper Norge er EM-deltager i 2021. FOTO: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

De som har søkt akkreditering til EM i fotball kan bare holde seg i ro inntil de hører noe fra UEFA.

Fotball-EM er som kjent utsatt i ett år. Alle som akkrediterte seg innen fristen 31. januar vil være i systemet og alle bestillinger til spesifikke kamper vil bli stående, melder UEFA.

Alle som har søkt akkreditering skal også ha fått melding om dette fra UEFA.

Men ingen har fått akseptert sine ønsker ennå ettersom arrangøren venter med det til man vet hvilke land som til slutt har kvalifisert seg. Norges playoffkamper er planlagt i juni, men alle skjønner jo at de også kan bli utsatt.

Det UEFA oppfordrer til er at hver enkelt oppdaterer sin profil i FAME med eventuelle nye pressekort eller andre endringer.

Spørsmål kan rettes direkte til UEFA via media.accreditations@uefa.ch.

Koronaviruset påvirker idretten over hele verden

Koronaviruset påvirker idrett over hele verden. I Holmenkollen blir det presse, men ikke publikum.

Kollen-sjef Kristin Vestgren Sæterøy og generalsekretær i Norges Skiforbund, Ingvild Bretten Berg. FOTO: Terje Pedersen/NTB scanpix

Øvelsene går som planlagt i Holmenkollen og mediesenteret holder åpent som planlagt. Alle rennene sendes som oppsatt på NRK og dermed blir avviklingen tilnærmet normal, men uten publikum til stede.

I mediesenteret i Holmenkollen måtte Kollensjef Kristin Sæterøy i aksjon torsdag kveld.

• - Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at jeg måtte oppfordre folk til ikke å komme til Holmenkollen, sa hun etter pressekonferansen.

• FAKTA

• NTB har laget denne oversikten over all idrett som nå er påvirket av virusutbruddet internasjonalt:

• Dette er en oversikt over noen av idrettsarrangementene som er avlyst eller utsatt på grunn av frykt for ytterligere spredning av covid-19-viruset:

  Ski:

  Holmenkollen skifestival gjennomføres uten tilskuere. Oslo kommune fattet vedtaket torsdag med bakgrunn i paragraf 4.1 i smittervernloven. Avgjørelsen betyr at helgens verdenscuprenn i hopp (del av Raw Air), langrenn og kombinert avvikles for tomme tribuner.

  Fotball:

  * En rekke italienske serie- og cupkamper er utsatt. Italienske myndigheter har besluttet at alle idrettsstevner i landet fram til 3. april skal avvikles uten publikum. Det betyr at kamper i Serie A vil bli spilt fra kommende helg, men det blir for tomme tribuner.

  * Samtlige kamper i de to øverste divisjoner i Sveits fram til 23. mars er utsatt.

  * Serie- og cupkamper i Kina, Sør-Korea og Japan er utsatt inntil videre. Kinesiske lags kamper i den asiatiske mesterligaen er utsatt til april og mai. Sørkoreanske lags mesterligakamper spilles uten tilskuere. Fotballkamper i Iran spilles uten tilskuere fra 24. februar.

  * Asiatisk OL-kvalifiseringsturnering kvinner (3.-13. februar) flyttet fra Wuhan, Kina til Sydney, Australia. Omspill mellom Kina og Sør-Korea (11. mars) flyttet fra Kina til Sydney. Kinas hjemmekamper i OL-kvalifiseringen menn i slutten av mars spilles i Buriram, Thailand uten tilskuere. Japans landskamp mot Sør-Afrika (27. mars) er avlyst.

  * FIFA-rådsmøtet i Asuncion, Paraguay (20. mars) omgjort til videomøte.

  Friidrett:

  * Innendørs-VM i Nanjing, Kina (13.-15. mars): Utsatt til mars 2021.

  * Paris halvmaraton, med 44.000 påmeldte, ble 1. mars avlyst med ett døgns varsel etter instruks fra myndighetene.

  * Asiamesterskapet innendørs i Hangzhou, Kina (12.-13. februar): Avlyst.

  * Hongkong maraton, Pyongyang maraton: Avlyst. Tokyo maraton, Nagoya maraton: Bare for eliteløpere.

  Alpint:

  * Verdenscuprenn utfor og super-G menn i Yanqing, Kina (15.-16. februar): Flyttet til Saalbach, Østerrike.

  * Verdenscupfinalen i Cortina d'Ampezzo, Italia (16.-22. mars): FIS tar en avgjørelse fredag.

  Badminton:

  * Storturneringen Kina Masters i Sanya (25. februar til 1. mars): Utsatt.

  * OL-kvalifiseringsturneringer i Tyskland (3. til 8. mars) og Polen (26. til 29. mars) er henholdsvis avlyst og utsatt. 

  Basketball:

  * OL-kvalifisering kvinner i Foshan, Kina: Flyttet til Beograd i Serbia.

  Boksing:

  * OL-kvalifisering for Asia og Oseania i Wuhan, Kina (3.-11. mars): Flyttet til Amman i Jordan.

  Bordtennis:

  * Lag-VM i Busan, Sør-Korea (22.-29, mars): Utsatt til 21.-28. juni.

  Bryting:

  * OL-kvalifiseringen for Asia i Xian, Kina (27.-29. mars): Flyttet til Bisjkek i Kirgisistan. Kina, Nord-Korea og Turkmenistan trakk seg fra asiamesterskapet i New Delhi i februar.

  Ekstremsport:

  * Vinter-X-Games i Chongli, Kina (21.-23. februar): Avlyst.

  Golf:

  * LPGA-turneringene kvinner i Pattaya, Thailand (20.-23. februar), Singapore (27. februar til 1. mars) og Sanya, Kina (5.-8. mars): Avlyst. Europatour menn i Kuala Lumpur, Malaysia (16.-19. april) og Shenzhen, Kina (23.-26. april): Avlyst. Japantouren kvinner i Okinawa: Tilskuere bannlyst.

  Håndball:

  * OL-kvalifisering kvinner i Montenegro (20.-22. mars, med Norge): Kina trakk seg, Hongkong avslo invitasjon til å delta.

  * VM-sluttspillet for kvinner ungdom (LK02) i august er flyttet fra Kina til Kroatia.

  Ishockey:

  * Kampene i Kinas eliteserie er flyttet til Russland.

  Langrenn:

  * Engadin Skimarathon i Sveits (8. mars): Avlyst.

  Motorsport:

  * Kinas Grand Prix i Formel 1 i Shanghai (19. april): Utsatt, ny dato ikke bestemt.

  * Qatars Grand Prix, VM-åpning i roadracing (8. mars): MotoGP-klassen avlyst.

  * Thailands Grand Prix, VM-runde i roadracing (20. mars til 22. mars): MotoGP-klassen utsatt på ubestemt tid.

  Rugby:

  * Tokyos OL-testarrangement, Asia Sevens Invitational (25.-26. april) avlyst.

  * Kampen mellom Irland og Italia (7. mars) i Seks nasjoner-turneringen: Utsatt.

  * Turneringene i sjumannsrugby i Hongkong og Singapore: Flyttet fra april til oktober.

  Sandvolleyball:

  * Verdensserieturnering i Yangzhou, Kina (22.-26. april): Avlyst.

  Skiskyting:

  * OL-testrenn i Zhangjiakou, Kina (27. februar til 2. mars): Avlyst.

  * Verdenscuprenn i Nove Mesto, Tsjekkia (5.-8. mars): Avvikles uten tilskuere.

  Skøyter:

  * VM kortbane i Seoul, Sør-Korea (13. til 15. mars): Avlyst.

  Svømming:

  * Kinas OL-uttaksstevne i Qingdao: Utsatt fra begynnelsen av april til midten av mai.

  Sykling:

  * De to siste etappene av verdenstourrittet UAE Tour i Dubai: Avlyst.

  Taekwondo:

  * Asiatisk OL-kvalifisering i Wuxi, Kina (10.-11. april): Flyttet til Amman i Jordan.

  Tennis:

  * WTA-turnering kvinner i Xian, Kina (13.-19. april) og i Kunming, Kina (27. april-3. mai): Avlyst. Fed Cup-gruppespill i Dongguan, Kina (3.-7. mars): Flyttet til Dubai. Kina gir walkover i Davis Cup-oppgjør mot Romania (6.-7. mars).

  * Japans Davis Cup-møte med Ecuador 6. og 7. mars: Tilskuere bannlyst.

  Triathlon:

  * Verdensserieturneringen i triathlon i Abu Dhabi (5.-7. mars): Utsatt.

  Vektløfting:

  * Asiamesterskapet i Nur-Sultan, Kasakhstan (18.-25. april): Flyttet til Tasjkent i Usbekistan.

  Annet:

  * Opplæringen av frivillige til Tokyo-OL er utsatt fra februar til mai. Kinas antidopingbyrå stoppet testing i perioden 3.-21. februar. IOC-president Thomas Bach sa etter styremøtet 4. mars at utsettelse eller avlysning av OL overhodet ikke er diskutert.

Warholm takket for utmerkelsen

Karsten Warholm takker sportspressen for at de kåret ham til årets idrettsnavn for 2019. Han håper å følge opp i år.

Karsten Warholm (t.v.) fikk prisen av Reidar Sollie i Ulsteinvik. FOTO: Knut Skeie Solberg, Norges Friidrettsforbund

Det ble som vanlig offentliggjort på nyttårsaften at Warholm ble fjorårets vinner av sportsjournalistenes statuett, men det fysiske beviset fikk han utdelt etter sitt eget friidrettsstevne i Ulsteinvik, attpåtil på hans egen bursdag, 28. februar.

Forbundets leder, Reidar Sollie, overrakte prisen og kunne opplyse at det for første gang i historien var friidrettsutøvere som vant tredje år på rad. Warholm selv vant i 2017, mens Jacob Ingebrigtsen vant for 2018.

• - Bredden i norsk toppidrett er jo enorm, derfor er det en veldig anerkjennelse for meg å få denne, sa Warholm til et begeistret publikum på hans egen hjemmebane.

  Nå forbereder han seg til OL i Tokyo, som han håper blir noe av tross dagens dramatikk rundt koronaviruset.

• - Jeg har sagt at dette blir min viktigste sesong, og jeg følger den planen som er lagt. Så får andre vurdere om vi må gjøre noen endringer i hvor og hvordan vi trener, sier han.

• Sportsjournalistenes statuett er en av de mest tradisjonstunge i norsk idrett og har vært delt ut årlig siden 1948.

• Det er en ren avstemning blant forbundets omlag 500 medlemmer og det ligges ingen føringer med hensyn til idrett, kjønn, trener eller lag.

• - Det har vært store sprang i hvilke prestasjoner som ligger bak. En gang på 50-tallet var det nok å bli nordisk mester i orientering for å vinne prisen. I 2018 kom det 21 nordmenn med OL-gull rundt halsen hjem fra Pyeongchang. Ingen av dem vant denne prisen, fortalte Sollie.

• Warholm vil også understreke at han synes kommunikasjonen med journalistene er viktig. Og han setter pris på den faglige tilnærmingen han opplever at norsk presse har.

OL-kabalen snart klar til Tokyo

OL-stadion i Tokyo er klar for innrykk. FOTO: Erik Johansen/NTB scanpix

Fordelingen av OL-akkrediteringer er snart i mål, men vi har fortsatt et par fotografer på venteliste.

Det blir 25 journalister og 10 fotografer fra Norge i sommerens OL i Tokyo i juli/august. Tallet på journalister er redusert fordi VG har fått tre akkrediteringer via samarbeidspartner Discovery.

I sluttfasen har Adresseavisen trukket seg og Dagsavisen kommet til, mens NTB har redusert en journalist-plass.

Da gjentar fenomenet fra OL i Pyeongchang i 2018 seg: Ingen rene lokalaviser vil dekke OL, av regionaviser er det bare Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende som skal avgårde.

Slik er den endelige fordelingen i norsk presse: (Rettighetshaver Discovery og NRK og TV 2 kommer i tillegg).

E=journalist-akkreditering, Ep=Foto-akkreditering.

Aftenposten: 6E, 1 Ep
Bergens Tidende: 1E, 1Ep
Dagbladet: 4E, 1Ep
Dagsavisen: 1E
Nettavisen: 2E
NTB (scanpix): 4E, 5Ep
Stavanger Aftenblad: 1E
Verdens Gang: 4E, 1Ep
Bildbyrån Norge: 1Ep
100% sport: 2E
Totalt: 25E, 10Ep
Kvote fra IOC: 30E, 10Ep.

PS. VG fikk overført tre ENR (tv-akkrediteringer) fra samarbeidspartner Discovery og sa derfor fra seg tre E-akkrediteringer.
Adresseavisen har trukket seg og NTB redusert en E-akkreditering.

Venteliste: Ep: Bildbyrån Norge 1, Tandberg Foto (Getty Images) 1.

Hammerseng-Edin blir sportskommentator

Gro Hammerseng-Edin får den nye jobben i TV2. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

Gro Hammerseng-Edin har fått den nyopprettede stillingen som sportskommentator i TV2, melder kanalen i en pressemelding.

Gro Hammerseng-Edin begynner i ny jobb som sportskommentator i TV 2 i mars. Den tidligere håndballstjernen kaller det en drømmejobb.

Rett over nyttår utlyste TV 2 en sportskommentatorstilling, og mandag melder TV-kanalen at Gro Hammerseng-Edin er ansatt i jobben.

– Gro imponerer med tydelige holdninger og klare meninger i viktige verdispørsmål som bør prege debatten i norsk og internasjonal idrett i årene som kommer. TV 2 ønsker en sterk stemme i dette ordskiftet, og med Gro får vi nettopp det, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen i en pressemelding.

Hammerseng-Edin ser fram til å kunne bruke stemmen sin til å ta opp viktige verdispørsmål.

– En drømmejobb i mine øyne, sier 39-åringen, som har 20 års erfaring som toppidrettsutøver.

I tillegg har den tidligere landslagskapteinen utdanning innen journalistikk, økonomi, kultur- og samfunnsfag. Etter at hun la opp som håndballspiller, har hun blant annet brukt tiden sin som forfatter, foredragsholder, studioekspert og ekspertkommentator.

– Jeg har et sterkt samfunnsengasjement, liker å formidle og har etterlyst flere kvinnelige eksperter og kommentatorer i offentlig debatt, sier Hammerseng-Edin i pressemeldingen.

Hun starter i rollen som sportskommentator 16. mars og skal blant annet jobbe tett med kanalens team for undersøkende journalistikk. Hun vil også i fortsettelsen å være en del av TV 2s håndballdekning.

AIPS-kongress med tett og bedre program

Nordisk bord: Fra venstre: Nina Jakonen (Finland), Flemming Olesen (Danmark), Maarja Värv (Estland) og AIPS-president Gianno Merlo i samtale med Petra Thoren (Sverige). FOTO: Reidar Sollie

AIPS-kongressen kåret vinnerne i “VM i sportsjournalistikk”, hadde FIFA-presidenten på besøk og håper å passere 10.000 medlemmer dette året.

Årets AIPS-kongress ble holdt på Corinthia hotell i Budapest i Ungarn 3-6. februar. Dette er hovedinntrykkene fra Norges utsendte, Reidar Sollie:

1: Møte med FIFA-president Gianni Infantino.

Dette var et vorspiel til kongressen mandag 3.2. Infantino er en omgjengelig før og seansen artet seg som en times samtale mellom ham og AIPS-president Gianno Merlo. Det ble mest koseprat selv om temaene også handlet om korrupsjon, kampfiksing, doping og den hysteriske pengebruken. Kun ett spørsmål fra en journalist fra hvert kontinent ble det tid til. Det handlet mye om kvinnefotball og at Infantino ønsker seg flere internasjonale mesterskap for kvinnene. VM annethvert år?

2: AIPS Sports Awards

Dette er blitt en stor forestilling som var iscenesatt for andre år. Det gis priser i åtte kategorier med 8000 dollar til vinneren. Det var rekordmange innsendte bidrag, 1746 fra 125 nasjoner. Ingen bidrag fra Norge, mens Danmark oppnådde en 3. plass i klassen Video Athlete Profile. Se egen sak med vinneren av gravende journalistikk, Jamil Chade, som hadde sitt vinnerbidrag i Josimar i fjor. I siste nummer av AIPS Magasin er alle de nominerte presentert. Et stort paradoks er at alle kostnadene til prisene sponses av Qatar Sports Press Committe, som bidrar med 250.000 dollar inn i AIPS-kassa årlig i tillegg til at de tar alle utgiftene ved seremonien. Det betyr blant annet å fly inn alle nominerte journalister og fotografer. Men det er et faktum at mange av verdens største mediehus er med og gir prisene oppmerksomhet.

3: Status i AIPS

AIPS (Association Internationale de la Presse Sportive) har 155 medlemsland etter at Nord-Korea ble gjenopptatt som medlem i fjor. 87 nasjoner var tilstede på kongressen som var den 83. i reken og som ble bekostet av det ungarske sportsjournalistforbundet med statlig støtte i ryggen. I fjor var det 9102 medlemmer i AIPS, og målet for neste toårs-periode er å øke til 10.000 for første gang i historien. Bare i løpet av januar var man oppe i 5600. President i AIPS er italienske Gianni Merlo, generalsekretær er Jura Ozmec fra Kroatia. På AIPS-kontoret jobber det fire medarbeidere, blant annet med AIPS hjemmeside.

4: Nye statutter i AIPS

På kongressen ble det brukt noe tid på å forberede at AIPS renger nye statutter. IOC-advokaten Francois Garrard jobber også for AIPS, visstnok på frivillig basis. Arbeidet med å fornye statuttene starter nå for å bli vedtatt i 2021 på kongressen som enten vil bli i Italia (Milano eller Roma) eller i Seoul i Sør-Korea. Neste år skal nytt styre velges, inkludert president.

5: Ny mediesjef i IOC

Lucia Montanarella er IOCs nye mediesjef etter Anthony Edgar. Montanarella hadde en presentasjon om forberedelsene til Tokyo-OL. Hun har bakgrunn som journalist fra italienske aviser og etermedier på 90-tallet før hun gikk over til idretts-administrasjon. Hun var pressesjef for OL i Vancouver i 2010 (første kvinnelige sjef) og OL i Rio de Janeiro i 2016. Norge hadde et kort møte med henne for å diskutere problematikken rundt liverapportering fra OL. Der er det som kjent sterke begrensninger på hva ikke-rettighetshavere kan gjøre. Kun utenfor akkreditert område er det fritt fram. Hun skal sende oss de oppdaterte guidelines som nettopp er laget for OL i Tokyo. Hun mener dagens inndeling av mediekategorier fortsatt er den beste, men er åpen for forslag til justeringer.

6: AIPS Europa

AIPS er som kjent delt inn i kontinentale seksjoner, men i praksis er all makt i AIPS. Europa har flest medlemmer og flest nasjoner med (49). Etter et dødsfall var det en styreplass som skulle besettes og etter samkjøring i Norden stemte vi fram Gio Lippens, Nederland. Han har vært med i denne utbrytergruppen som har støttet Norden tidligere i vår streben etter å gjøre AIPS-kongressene mer relevante.

7: Samarbeidet i Norden.

Det er nye tider i Norden. Danmark, Sverige, Island og Finland har alle nye presidenter. Det er bare i Norge gamle fossiler fortsatt får sitte. De nye lederne for Sverige (Petra Thoren) og Finland (Kari Linna) var i Budapest. Fra Danmark møtte Flemming Olesen, pensjonist, som sitter i AIPS finanskomite, mens Finland hadde også sin sekretær, Nina Jakonen på plass. Island var ikke til stede, men med på det nordiske møtet var også Estlands nye leder, Maarja Värv, som jobber i estlandsk tv (ERR).

8. Journalistikk i fokus.

For fire år siden frontet Norge på vegne av Norden et ønske om å endre innholdet på kongressen. Hvis dette er malen, kan vi få følelsen av å ha lykkes. Aldri har det vært større fokus på journalistikkens innhold enn på denne kongressen. For noen av prisvinnerne fra AIPS Sport Media Awards ble løftet inn i kongressen i form av paneldebatter. Blant annet var det en lang seanse om undersøkende journalistikk og hvordan man skal få ressurser til å drive med dette. Siste dag var det også en panel om kvinner i sportsjournalistikken, ledet av Ungarns Szusza Csisztu,tidligere toppsvømmer, nå journalist og medlem av det ungarske sportsjournalistforbundet. Visste du at Iran har flere kvinnelige enn mannlige sportsjournalister?

9. Konklusjon

Men AIPS-kongressen er også en merkverdig blanding av roller som gjenspeiler kulturforskjellene i verden. I enkelte land er det helt vanlig og greit at de utsendte både sitter i den nasjonale olympiske komite og er medlem av AIPS. Innslaget av pensjonister er betydelig, men samtidig har vi sjelden sett flere unge delegater enn i år. Young Reporters Program, som AIPS gjennomfører med sponsormidler fra diverse særforbund, har utvilsomt bidrar til dette.

Empowering women in sports journalism var et andet, rost initiativ på AIPS-kongressen. Et panel, bestående af fire kvinder fra hver af de fire verdensdele under AIPS, blev holdt til ilden af en skarp og velformulerende arrangørkvinde, Szusza Csisztu, tidligere olympisk gymnast fra Ungarn, nu  vicepræsident i det ungarnske sportsjournalist-forbund og med i exekutivkomiteen i AIPS. Det er indslag af denne karakter, der tidligere er blevet efterlyst mere af fra især nordisk side.

Prisvinner om kampen om sannheten

Mange ville intervjue Jamil Chade i Budapest. Han skriver også for Josimar i Norge. FOTO: Reidar Sollie

Jamil Chade ville avsløre svindelen i Brasil rundt fotball-VM i 2014 og sommer-OL i 2016. På AIPS-kongressen denne uka fortalte han om hvordan de ti årene med sportsjobbing hadde artet seg.

Av REIDAR SOLLIE I BUDAPEST

Verdens to største sportsarrangementer skulle sende Brasil inn i en ny virkelighet. Da AIPS-kongressen i Budapest satte undersøkende sportsjournalistikk på dagsorden, var Jamil Chade en av prisvinnerne. Han er en libanesisk frilanser som bor i Brasil, og som også leverer til det norske fotballmagasinet Josimar.

Jamil Chade (nr. 2 fra høyre) under paneldebatten i Budapest. FOTO: Reidar Sollie

- Det var tildelingen av disse to arrangementene som gjorde at jeg begynte å jobbe med journalistikk om sport i 2005. Ikke for å skrive om sport, men hva disse to arrangementene ville gjøre med Brasil, fortalte han i en paneldiskusjon under kongressen.

-Konklusjonen hans var knusende: - Brasils 1-7 tap for Tyskland i fotball-VM var det minst ydmykende som skjedde. Korrupsjonen var omfattende, nå sitter nøkellpersoner i fengsel og det brasilianske folket fikk den regningen det ble lovet at private selskaper skulle ta seg av. VM og OL ble en katastrofe for Brasil, sa Chade.

Han fortalte om hvordan han hadde jobbet i motgang og hvordan det sportslige fokuset også ble vanskeligere da avsløringene kom.

• - Det er et dilemma. Sportsjournalister skulle dekke det brasilianske landslaget, alle ville ha intervjuer med Neymar. Det var også viktig. Men kritiske innstilte journalister, som meg, fikk ikke tilgang til landslaget. Fotballpresidenten ville ikke gi intervjuer hvis jeg var i rommet.

  Under plenumsseansen spurte Norge ham om hans innsats hadde påvirket sportsjournalistikken i Brasil.

• - Ja, på den måten at det er blitt større bevissthet rundt denne måten å jobbe på. Men det er tidkrevende og ressurskrevende. Det er mange historier som ikke er fortalt, sier han.

• Chade fortalte at hver kamp i fotball-VM hadde et konkret økonomisk mål for en liten gruppe mennesker. Korrupsjon rundt avtaler som ble inngått har resultert i fengselsstraffer.

• Foran OL i Rio de Janeiro fikk Chade tilbud om å delta i fakkelstafetten.

• - Journalister må holde seg unna slikt. Det er ikke vår jobb å få slike privilegier. Jeg er ingen motstander av sport, men jeg vil ha en ren og ærlig sport. Her fikk vi det motsatte, sa han.

• Med seg på scenen hadde han den argentinsk journalisten Sebastian Torok som hadde avdekket kampfiksing i tennis. Han fortalte om hvor lett det var å kjøpe tennisspillere på litt lavere nivåer, der kampfiksing er mye vanskeligere å avdekke enn i lagidretter.

• AIPS-president Gianno Merlo ledet debatten.

• - Sporten er full av svindel, og det er også vår jobb å avdekke den. Men det krever store ressurser og man kan ikke ha en kameratslig omgang med sine kilder, var budskapet fra Merlo.

• Denne typen diskusjoner er nye på AIPS-kongresser. De er initiert av det nye tiltaket Media Sports Award, som enkelte kaller VM i sportsjournalistikk der det konkurreres i ni forskjellige journalistiske sjangere. Det var andre gang disse prisene deles ut.

• PS. Et paradoks: Prisene er sponset av sportsjournalistforbundet i Qatar med 250.000 dollar i året. Synet på slik sponsing er vidt forskjellig rundt i verden. Her var fokuset at det fører til at også kritisk journalistikk løftes fram og synliggjøres.

• Les en lengre versjon på AIPS hjemmesider.

  http://www.aipsmedia.com/index.html?page=artdetail&art=27075&83rd-AIPS-CongressInvestigative-Journalism

• Reidar Sollie er leder av Norske Sportsjournalisters Forbund og var Norges eneste delegat på denne kongressen som ble holdt fra 3-6. februar.

Studietur til Japan for OL-presse

Dette blir hovedpressesenter under OL i Tokyo til sommeren. FOTO: Erik Johansen/NTB scanpix

Stiftelsen STUP og IJ inviterer til studietur til Japan for journalister og fotografer som skal jobbe med OL i Tokyo.

Turen arrangeres fra 18. til 24. april og det er tolv plasser til turen som er gratis for deltakerne. Målgruppen er primært mediefolk som skal jobbe med OL i Tokyo til sommeren.

Vilkåret for å søke plass er at man tilfredsstiller kravene til STUP-ordningen.

Les om opplegget og hvordan du søker her:

http://stupstipend.no/kurs.aspx?id=544

Karsten Warholm årets idrettsnavn

Karsten Warholm med VM-gullet i Doha i høst. FOTO: Lise Åserud/NTB scanpix

Vinneren er klar. Karsten Warholm er kåret til årets idrettsnavn av sportsjournalistene.

 Sportsjournalistene i Norge har kåret Karsten Warholm til årets idrettsnavn. Han får statuetten for andre gang ettersom han vant også i 2017.

 Karsten Warholm vant avstemningen foran fotballspillerne Erling Braut Håland og Martin Ødegaard.

• - Det ble gitt stemmer til mange utøvere fra et bredt utvalg idretter, men Warholms seier var malmklar, sier lederen av Norske Sportsjournalisters Forbund, Reidar Sollie.

 Karsten Warholm vant og forsvarte VM-gullet på 400 meter hekk under VM i friidrett i Doha i Qatar i høst. Han ble med det første nordmann som forsvarte en VM-tittel i friidrett.  Han var i tillegg ubeseiret på distansen gjennom hele sesongen og satte ny europarekord med 46,92 i Diamond League-finalen i Zürich, bare 14 hundredeler bak verdensrekorden fra 1992. Det var tidenes nest raskeste løp på distansen.

Kåringen, som ble innstiftet i 1948, handler bare om å kåre ett navn, kvinne, mann, lag eller trener. Avstemningen er foretatt blant forbundets omlag 500 medlemmer.

 Det er tredje år på rad vinneren går til en utøver i en løpsøvelse i friidrett etter at Warholm vant i 2017 og Jakob Ingebrigtsen for 2018. Grete Waitz har vunnet prisen flest ganger, i 1975, 1977, 1979 og 1983.

Slik endte avstemningen: 

1. Karsten Warholm, friidrett, 104.

2. Erling Braut Håland, fotball 56.

3. Martin Ødegaard, fotball, 52

4. Therese Johaug, langrenn, 46.

5. Johannes Thingnes Bø, skiskyting, 39.

6. Magnus Carlsen, sjakk, 32.

7. Johannes HøsflotKlæbo, langrenn, 31

8. Maren Lundby, hopp, 21

9. Ole Gunnar Solskjær, fotball 18.

10. Anders Mol/Christin Sørum, sandvolleyball, 12.

11. Henrik Christiansen, svømming, 2.

12. Ole Gunnar Solskjær, fotball 2.

Vinnere siden 2000-tallet:

2019: Karsten Warholm, friidrett (løp).

2018: Jakob Ingebrigtsen, friidrett (løp).

2017: Karsten Warholm, friidrett (løp).

2016: Ada Hegerberg, fotball.

2015: Petter Northug, langrenn.

2014: Ole Einar Bjørndalen, skiskyting.

2013: Magnus Carlsen, sjakk.

2012: Tora Berger, skiskyting.

2011: Alexander Dale Oen, svømming.

2010: Thor Hushovd, sykling.

2009: Petter Northug, langrenn.

2008: Andreas Thorkildsen, friidrett (spydkast).

2007: Aksel Lund Svindal, alpint.

2006: Kjetil Andre Aamodt, alpint.

2005: Marit Bjørgen, langrenn.

2004: Andreas Thorkildsen, friidrett (spydkast).

2003: Petter Solberg, motorsport.

2002: Ole Einar Bjørndalen, skiskyting.

2001: Olaf Tufte, roing.

2000: Trine Hattestad, friidrett (spydkast).

Viktig melding om akkreditering til fotball-EM

Erling Braut Haaland og Joshua King i fotball-EM? De som skal dekke mesterskapet kan ikke vente på den avgjørelsen. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

Norsk presse som vil dekke fotball-EM i 2020 kan IKKE vente til avklaringen om Norge er deltager eller ikke. Interesserte må registrere seg innen 31. januar.

Norsk media må sende inn forespørsel om akkreditering innen fristen 31/1. Det er sagt at det ikke blir noen ny frist for media etter play-off /Nations League i mars.

I praksis betyr dette at norsk media må forespørre om akkreditering som om Norge er kvalifisert for sluttspill. Og deretter eventuelt avmelde sin forespørsel dersom de ikke skal dekke EM hvis Norge ikke skulle kvalifisere seg.

Alle henvendelser skal sendes til UEFA direkte, via FAME.

For å akkreditere seg må man ha opprettet profil i FAME-systemet. Norge er ikke tildelt noen kvote, UEFA regulerer antallet når de ser hvor mange som har meldt seg.

Se også: https://www.uefa.com/insideuefa/mediaservices/accreditation/index.html

Påmelding til seminarer i forbindelse med Idrettsgallaen

Gro Hammerseng er en av innlederne på seminaret søndag morgen. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

I forbindelse med Idrettsgallaen på Hamar arrangeres det to seminarer som er høyaktuelle for mediene. Her er praktisk informasjon fra NIF.

I forbindelse med Idrettsgallaen, inviterer Norges idrettsforbund pressen til Idrettsgallaseminaret og frokostmøte om Idrettens kvinneløft, hvor statsminister Erna Solberg og kulturminister Trine Skei Grande vil være med og dele sine erfaringer.

Idrettsgallaseminaret: Det skjer hos oss også – seksuell trakassering i idretten.

Lørdag 4. januar kl. 12.00 – 13.45, Hamar Kulturhus 

På årets idrettsgallaseminar setter vi søkelyset på seksuell trakassering og overgrep i idretten. Vi anerkjenner at dette både er et samfunnsproblem og et idrettsproblem – det skjer hos oss også. To viktige profiler i dette arbeidet internasjonalt, Karen Leach fra Irland og Colin Harris fra England, vil dele sine historier og komme med utfordringer til idretten.  

De to internasjonale innlederne blir fulgt opp med en panelsamtale om status og utfordringer på området i Norge. Her tar vi opp både forebygging og håndtering, og vi får innspill fra andre arenaer enn idrett. Med oss har vi Tor Solbakken, som selv har erfaring som varsler, Iselin Shumba, kjent skuespiller og en av initiativtakerne til det første norske metoo-oppropet #stilleforopptak og Håvard B. Øvregård, som er fagansvarlig i NIF for idrettens arbeid mot seksuell trakassering. 

I tillegg vil kulturminister Trine Skei Grande og idrettspresident Berit Kjøll hilse seminardeltakerne, og Guro Røen vil lede oss gjennom seminaret. 

Påmelding: Åpen for alle

Det vil bli mulighet for intervjuer med deltagerne i etterkant av Idrettsgallaseminaret. Media som ønsker intervju bes oversende tema og ønsket intervjuobjekt til Kommunikasjonssjef Finn Aagaard i NIF på epost; finn.aagaard@idrettsforbundet.noinnen fredag 3. januar kl. 16.00.

Frokostseminar: Idrettens kvinneløft 

Søndag 5. januar kl. 09.00 – 10.30, Scandic Hamar 

Norges idrettsforbund inviterer til frokostseminar hvor vi spør: «Hvordan kan idretten få kjønnsbalanse blant ledere og trenere»?

Foruten idrettspresident Berit Kjøll, får vi også besøk av Statsminister Erna Solberg, Kulturminister Trine Skei Grande og tidligere håndballspiller Gro Hammerseng som vil dele sine tanker rundt dette arbeidet.

Påmelding: Åpent for alle

Det vil bli mulighet for korte intervjuer med deltagerne i etterkant av Idrettsgallaseminaret. Media som ønsker intervju bes oversende tema og ønsket intervjuobjekt til Kommunikasjonssjef Finn Aagaard i NIF på epost;finn.aagaard@idrettsforbundet.no innen fredag 3. januar kl. 16.00

Akkreditering NM på ski

Heidi Weng har ikke noe VM i vinter, dermed blir NM en stor begivenhet. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Minner om at det er på tide å akkreditere seg til NM på ski for dem som har tenkt seg dit. Her er praktisk informasjon:

Vi minner om årets Ski-NM i langrenn på Konnerud 30. januar – 2. februar 2020.

Her er lenke for akkreditering til mesterskapet.

https://skinm2020.no/presse/

Pressesjef Per-Jan Brekke treffes på tlf. 926 64 526, per-jan@godtsagt.no

Mesterskapets nettside:
https://skinm2020.no

Stem på årets idrettsnavn!

Jakob Ingebrigtsen ble tidenes yngste prisvinner da han fikk statuetten av NSFs styreleder Reidar Sollie for 2018. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

Vi er fremmed ved avstemningen av årets idrettsnavn for 2019. Din stemme kan avgjøre!

Som før kan man stemme på en aktiv utøver, et lag eller en trener. Og det legges ingen føringer i avstemningen som ble innført allerede i 1948.

Vinneren offentliggjøres på årets siste dag og vedkommende får Sportsjournalistenes Statuett.

Siste års vinnere: 2018: Jakob Ingebrigtsen, 2017: Karsten Warholm,2016: Ada Hegerberg, 2015: Petter Northug, 2014: Ole Einar Bjørndalen.

Frist: 27. desember.

Hvordan stemme: send post til styret@sportsjournalistene.no

Mer om tidligere vinnere finner du her:

https://www.sportsjournalistene.no/arets-idrettsnavn