Norske Sportsjournalisters Forbund

View Original

Styrets årsberetning 2019-2020

ÅRSBERETNING 2019-2020

Her er styrets årsberetning til digitalt årsmøte onsdag 25. november:

1. Styret

Etter årsmøtet i Oslo Media House 4. desember 2019 ble det nye styret i Norske Sportsjournalisters Forbund seende slik ut:

Leder: Reidar Sollie, Dagsavisen (ikke på valg).
Nestleder: Gunnar Grindstein, NRK (gjenvalgt for to år).
Kasserer: Karin Hansensen, Østlandets Blad (gjenvalgt for to år).
Sekretær: Regine Leenborg Anthonessen, VG (gjenvalgt for to år).
Styremedlem: Vegard Jansen-Hagen, TV 2 (ikke på valg).
Styremedlem: Carina Bredesen, Nettavisen (ikke på valg).
Styremedlem: Erik Johansen, NTB scanpix (gjenvalgt for to år).
Revisor Sturla Sjem og valgkomiteen med Kjell-Eirik Mikkelsen, Mattis Røhne og Arild Andersen ble også gjenvalgt.

2. Styremøter 

Det har i perioden vært avholdt fem styremøter og diverse  møter med  Norges Fotballforbund, Norges Håndballforbund og Norges Olympiske Komite. Etter at koronasituasjonen oppsto i mars har de fleste styremøtene blitt holdt digitalt.

3. Medlemssituasjonen

Totalt er det nå 518 medlemmer i NSF, 13 flere enn i fjor. I tillegg har vi 83 honnørmedlemmer. Økningen er gledelig i en tid med nedbemanninger. Det kan betydning at vi har lettet på kravene for medlemskap for frilansere. Det er veldig mange sportsjournalister på tidsbestemte kontrakter.

4. Arbeidsforhold under koronasituasjonen

Som alle andre har også vår yrkesgruppe fått endret arbeidshverdagen sin betydelig under epidemien. De aller fleste arbeider fra hjemmekontor. Da mye av idretten stoppet opp i vår mistet også en rekke frilansere sin inntekt. Mange av disse har fått kompensert noe av dette gjennom myndighetenes krisetiltak. Totalt sett har krisen gått lite ut over bemanningen i redaksjonene, mange opplever økte lesertall, men nedgang i annonseinntekter. Men krisen ser ut til å fortsette.

5. Arbeidsforhold norsk toppfotball

Klubbene: Sesongen har også gitt store utfordringer for mediene ettersom koronasituasjonen har påvirket både treninger, kamper og tilgjengelighet til spillere. Fotballsesongen ble utsatt til juli og klubbene fikk en egen helseprotokoll å avvikle kampene etter. Deler av styret var i kontinuerlig dialog med NFF for å tilrettelegge arbeidsforholdene etter de kravene helsemyndighetene satte.

Vi måtte ta affære da alle treningskamper ble stengt for media, men etter påtrykk fra oss ble det åpnet for ti presseplasser på kampene inn mot seriestarten i juli. Til serien startet i Eliteserien, OBOS-ligaen og Toppserien ble det definert et antall på 25 presseplasser (inkludert fotografer) utenom rettighetshavere. Mixed sone ble på noen arenaer flyttet utendørs og i siste del av sesongen ble det også innført krav om munnbind i intervju-situasjonene. 

Ettersom det var svært begrenset med publikum på kampene kunne man innfri avstandskravet mellom journalistene på pressetribunen.

Noen klubber har vært strengere enn andre angående tilgang på treninger. Det vanligste er at man må melde inn hvem man vil intervjue dagen før.

Landslag:  Koronasituasjonen har også påvirket arbeidet med landslaget. I forbindelse med landskamper har man fulgt UEFA-protokollen som har hatt to meters avstand som regel og bruk av munnbind på alle pressekonferanser. Dette var lenge strengere tiltak enn det myndighetene i Norge opererte med. Enhver form for mixed sone er blitt forbudt, det betyr at tilgangen på spillere har vært svært begrenset. Det ble også slutt på pressetreff med spillere. Antall medieplasser på Ullevaal har vært det samme som i seriekampene, 25 presseplasser i tillegg til rettighetshaver. Men blant disse 25 skulle fem plasser settes av til gjestende lags presse. Det viste seg at Østerrike, Romania og Serbia ikke brukte noen av disse plassene.

På alle pressekonferanser på Ullevaal, både om uttak av tropper og pressemøter under samlinger, har det vært obligatorisk påmelding og adgangsbegrensning. Samtidig har all presse måtte bære munnbind under pressekonferansene. Antallet som meldte seg var for mange til de første kampene og vi ble rådført da antallet måtte beskjæres.

På bortekampene var det kun plass til fem norske journalister, inkludert ikke-rettighetshaver tv. Dette løste seg greit ved at veldig få medier ønsket å reise. Til årets siste landskamper borte mot Romania og Østerrike var det bare to norske journalister påmeldt utenom etermediene.

6. Håndball-VM for kvinner og menn

Utvalgte journalister som jobbet med håndball og deler av styret var med på evalueringsmøtene etter håndball-VM for kvinner i Japan i desember 2019 og håndball-EM for menn i blant annet Trondheim i januar 2020.  Igjen fikk guttas organisering og tilgjengelighet toppkarakter i et mesterskap der medieninteressen etterhvert ble veldig stor.  Det var færre pressefolk i Japan, men også dette mesterskapet ble smidig avviklet.

7. Sommer-OL i Tokyo 2020

OL i Tokyo ble utsatt til 2021 og det er jo en viss spenning om det vil bli arrangert da også. Fra Norge er det akkreditert 25 journalister og 10 fotografer, fem journalister færre enn hva vi fikk tildelt av IOC. Igjen er det slående at ingen lokalaviser har meldt seg på.

Det virker som OLT kun får akkreditert tre presseattasjeer: Halvor Lea, Lars Otto Bjørnland og Gro Eide. Vi må følge med på hvordan det påvirker tilgangen og hvordan de løser problemet med akkreditert sone i utøverlandsbyen der det er begrenset tilgang. Det er per. i dag naturlig nok usikkert hvordan koronasituasjonen vil påvirke lekene.

Erik Johansen (NTB og styret) har vært på World Press Briefing i Tokyo for å få inntrykk av hvordan arbeidsforholdene vil bli. Avstander og tidsbruk for å forflytte seg blir en stor utfordring i et veldig varmt klima.

8. Fotball-EM 2020

Også fotball-EM er flyttet fra 2020 til 2021 og akkrediteringsfristen gikk ut i januar i år. Fristene for å bestille plass på kampene gikk ut i april. Det blir som kjent ikke norsk deltakelse og da blir det ventelig flere norske medier som trekker seg. All akkreditering har skjedd i UEFA-regi og beskjeden så langt er at alt er frosset til neste år. Man har fortsatt en ambisjon om å arrangere sluttspillet over hele Europa.

9. Samarbeid i Norden

Det er ny ledelse i både Danmark, Sverige, Finland og Island og de tre førstnevnte møttes sammen med Norge under AIPS-kongressen i Budapest i februar. Petra Thoren, Aftonbladet, var på sin første kongress som representant for Sverige, mens Flemming Olesen representerte Danmark i den nye formannen Jimmy Bøjgaards (TV2) fravær. Finland er fortsatt nasjonen med flest medlemmer, over 1300. Og Island færrest: 18.

10. AIPS-kongressen i Budapest

Reidar Sollie representerte Norge på AIPS-kongressen i februar, den siste store samlingen før epidemien angrep landet. Igjen var det mye fokus på AIPS Awards, som får stadig større status og gjennomslag. Se eget punkt om dette. Og egen rapport fra kongressen på våre hjemmesider.

11. AIPS Awards

Det store høydepunktet på AIPS-kongressene er nå utdelingen og fokuset på AIPS Awards der hele verden konkurrerer i god sportsjournalistikk, fortalt i mange formater. Det som ligger i bunn er uansett den gode avsløringen eller den gode historien. Alle de største mediehus i verden tar denne konkurransen på alvor. Norge har i liten grad deltatt, men har tunge bidrag innen undersøkende journalistikk til neste kåring som vil skje i 2021. Dagbladet og TV2 har meldt inn arbeider.

12. Årets sportsjournalist

I et ønske å  få mer fokus på sportsjournalistikkens innhold ønsker styret å innføre premiering i god journalistikk fra og med 2021. Vi innfører i første omgang to hovedkategorier: årets sportsjournalist og årets sportsfotograf (også video). I tillegg gis det mulighet til å kunne dele ut diplomer til arbeid som reportere/fotografer som har utmerket seg utover dette. Alle våre nordiske kollegaer har denne form for utmerkelse som setter større fokus på innholdet i den journalistikken vi produserer hver dag.

Styret i forbundet har mandat til å oppnevne juryen, som skal ha minst en representant fra styret, en fra sportens verden og en utenfra. Prisene bør inkludere alt arbeid utført i 2020, med frist for nominasjoner i januar. 

13. Medlemskortet

Som kjent er alle medlemmene i NSF nummerert og det er stor interesse for dette. Man rykker opp kun etter ansiennitet og hvor lenge man står i yrket. Listen ligger oppdatert på våre hjemmesider. Favørene med fribilletter ble tatt bort påalle norske pressekort for noen år siden, men kortet skal fortsatt garantere for plass på pressetribune hvis man har behov for det, og man kan også få plass på vanlig tribune hvis man søker om det på forhånd. Det viktigste med kortet er at det skal fungere som et arbeidsverktøy som garanterer arbeidende media adgang.

14. Økt kvinneandel

Det har som vanlig vært mye debatt om sportsjournalistikkens innhold i år, og kjønnsbalansen er et evig tema. Det ser ut til at vi nå æker fra 10 til 12 prosent kvinneandel. Men det er fortsatt langt fram

15. 100 års jubileet

Forbundet fyller 100 år i 2021 og vi planlegger nordisk kongress og jubileumsfest i samme slengen fra 10 til 12. mai. Hotell er bestilt i Oslo og Sporten på Frognerseteren er utpekt som festlokale. Men koronasituasjonen har satt hele arrangementet i spill. Styret vil før jul bestemme seg for om arrangementene bør utsettes i hvert fall et halvt år. Våre nordiske kollegaer er allerede invitert, men også de er klar over forbeholdene.

Men når det før eller siden lar seg gjennomføre vil det bli en fest med faglig og muntert innhold som alle våre medlemmer vil bli invitert til. Vi søker økonomisk støtte kun fra pressefaglige institusjoner, ingen eksterne sponsorer. Paradokset er at koronaåret 2020 har begrenset våre utgifter så mye at vi har solid nok økonomi til å gjennomføre arrangementene.

16. Økonomi

Forbundet går i år med antagelig tidenes største overskudd på 215.832 kroner. Hovedgrunnen til det er at vi også i år ga avkall  på årets styretur av helt naturlige årsaker. Den fungerer som honorar for styremedlemmene. Dermed er vi sikret et økonomisk grunnlag for 100-års-jubileet i 2021. Vi vil søke om økonomisk støtte fra en rekke hold, men vil unngå ren kommersiell sponsing.

17. Årets idrettsnavn 2019

Karsten Warholm var klar vinner av årets statuett foran Erling Braut Haaland og Martin Ødegaard.  Det var tredje år på rad en friidrettsutøver vant, ettersom Jakob Ingebrigtsen vant i 2018 mens Karsten Warholm vant også i 2017. Warholm fikk prisen under sitt eget internasjonale stevne i Ulsteinvik siste helgen i januar. Han hadde en lang samtale med Sollie om sportsjournalistenes måte å jobbe på og hvordan redaksjonene prioriterer. Dette ville han lære mer om. Prisen har vært delt ut siden 1948 da skihopperen Petter Hugsted vant.

15. november 2020

Styret