Sturla Sjem er gått bort, 76 år gammel. Vi har mistet en varm og god kollega.

Av Reidar Sollie

Alle vi som fikk gleden av å bli kjent med Sturla Sjem vet hva vi har mistet. En hjelpsom, hyggelig og kunnskapsrik kollega som alltid stilte opp og som var oppriktig engasjert i alle rundt seg.

Han har vært en sentral del av norsk sportsjournalistikk siden han prøvde seg i bransjen så langt tilbake som i 1968 da han fikk jobb som frilanser i daværende Arbeiderbladet. Fra 1970 jobbet han frilans i VG inntil han ble fast ansatt i 1983. Der ble han helt til han nådde pensjonsalderen.

Vi som hadde han som kollega fikk gleden av å høre alle hans morsomme anekdoter knyttet opp til aktuelle hendelser, klubber eller enkeltutøvere. Han samlet på kuriositetene som krydret journalistikken han jobbet med. Og om det var kollegaer fra samme avis eller såkalte konkurrenter, spilte ingen rolle. Sjem var der for alle, alltid hjelpsom og med en oppmuntrende replikk. Rett og slett et godt menneske.

Han engasjerte seg tidlig også i det frivillige arbeidet i Norske Sportsjournalisters Forbund. Der kom han inn som styremedlem i 1988 før han overtok som leder av forbundet i i 1994, et verv han hadde i fire år. Siden den gang har han helt til nå vært forbundets revisor.

Som det engasjerte menneske han var kunne han ikke sette seg ned da han ble pensjonist, både klubber og forbund har hatt glede av hans energi. Senest på fotballtinget denne måneden var han på jobb for Norges Fotballforbund som veileder for arbeidende presse.

Sturla brydde seg om sine nye og gamle kollegaer, var oppriktig interessert og nysgjerrig og det var også disse egenskapene som gjorde at han var skapt for dette yrket.

Vi lyser fred over hans minne.