Alder: 43

Sivilstand: Gift

Arbeidsplass: Adresseavisen

Reisedøgn i året (på arbeid): Mellom 60 og 70

Jeg fikk stafettpinnen av: Mette Bugge

Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Det var et lokalt stevne i skiorientering i Trondheim tidlig på 90-tallet som frilanser. Visste vel knapt at idretten fantes, men dro ut med kamera, penn og blokk. Lagret den ferdige saken på diskett, fikk fremkalt bildene, og med nyttig veiledning av desken kom saken på trykk noen dager etterpå.

Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Petter Northugs farvel som skiløper. I tillegg nærmer det seg avreise til Tour de Ski, så det gjelder å holde seg oppdatert på Klæbo, Iversen, Tønseth, Dyrhaug og de andre langrennsprofilene. Deretter blir det NM i Meråker og VM i Seefeld.

Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Spillet i kulissene. Det er lett å bli drevet fra arrangement til arrangement og løpe etter de største profilene. Sport er mye mer enn underholdning. Som penger, makt og posisjoner.

Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Håndballkamp i gutter 15-serien. Jeg er håndballmamma og bidrar som trener ved behov.

Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Da Rosenborg slo Lillestrøm «kanarigul og blå» i seriefinalen på Lerkendal i 1985. Jeg var ti år og på kamp sammen med pappa. Som sportsjournalist vil jeg nok alltid huske Norges semifinaletap mot Russland i håndball under OL i Rio og Klæbos sprintgull i Pyeongchang.

Ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: De utallige sikkerhetskontrollene i Pyeongchang bød på flere rare – og slitsomme - øyeblikk. Et tips: Ikke ha med banan som nødmat i pc-sekken. Den blir konfiskert.

Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Jeg tar ikke selfie med dem jeg intervjuer. Men jeg har postet et bilde på Instagram som en kollega tok av at jeg intervjuet Dario Cologna.

Pers på 60 meter: Jeg mener å huske at jeg så 8-tallet. I dag løper jeg heller langt. Halvmaraton er topp.

Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Håndball.

Breaking news eller graving? Breaking news.

Mixed zone eller dybdeintervju? Dybdeintervju.

Snakke eller skrive? Skrive.

Båndopptaker eller blokk? Begge deler.

Klæbo eller Ødegaard? Klæbo.

Topptur eller fotball på puben? Topptur.

Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Vi er en liten redaksjon som gjør tøffe prioriteringer. Vi må stoppe opp jevnlig og spørre oss selv om prioriteringene vi gjør er de riktige. Vi bør også få flere kvinnelige sportsjournalister i redaksjonene.

Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: VGs arbeid med åpenhet og pengebruk i Norges Idrettsforbund. Lokalt vil jeg vil framsnakke desken i sportssamarbeidet vårt. De holder hodet kaldt når det koker i mixzone og bidrar til at frontene får gode titler og vinklinger.

Jeg sender stafettpinnen videre til: Jeg sender stafettpinnen videre til Espen Hartvig i NTB.

Les alle etappene i Stafetten her