Navn: Anders K. Christiansen

Alder: 42

Sivilstand: Samboer

Arbeidsplass: VG

Jeg fikk stafettpinnen av: Andreas Stabrun Smith

Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Dag én i VG: Fikk ut, gjennom kilder i Brasil, at fotballspilleren Edmilson hadde signert kontrakt med Lyn. Klubbleder Morgan Andersen nektet, og kontaktet medier i hele Norge. Sportssjef Henrik Odiin måtte forsvare meg og saken i direktesendte radiointervjuer. Vi hadde møte med sjefredaktør Torry Pedersen. Jeg visste vi hadde rett, men bekreftelsen kom først et halvt døgn senere, da det ble bekreftet at kontrakten var signert som vi skrev. Svett start for en purung, fersk tilkallingsvikar? Definitivt. Grusom dag.

Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Å identifisere et nytt graveprosjekt i VG-sporten, samt løpende idrettspolitiske spørsmål som hvorvidt norsk fotball kommer til å boikotte VM i Qatar.

Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Det politiske spillet som foregår i internasjonal idrettspolitikk. IOC og FIFA, samt deres forhold til norsk idrett. Hvordan norske idrettspolitikere jobber internasjonalt - eller motsatt, hvordan de i mange tilfeller ikke makter - eller forsøker - å påvirke. Her har norske journalister, inkludert meg selv, en vei å gå. Viktig arbeid i en tid der idrett er blitt  storindustri.

Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Antakeligvis Vålerenga-kamp i fotball med to ihuga barn. Ser også frem til å oppleve Nye Jordal. Pølse og hockey! Bare få coronapandemien ut av verden først.

Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Fugleredet 2008. Stå helt nede på banen like ved målstreken da Usain Bolt løp inn til ny verdensrekord. Først helt stille på stadion. Så en eksplosjon i blitz på tribunen. Deretter følelsen (!) av at verdens raskeste mann ser på deg idet han passerer mållinjen, sjokkerende overlegen. Fantastiske sekunder.

… og ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Å skulle videointervjue Ståle Solbakken som Køln-trener - i Tyskland. Jeg trykket på recordknappen tre minutter før intervjuet startet. Deretter rigget vi oss til. Så trykket jeg record på nytt og gjorde intervjuet. Blir ikke video av sånt, fant jeg ut på hotellrommet en time senere.

Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Tar aldri selfie med idrettsprofiler eller på jobb overhode. Fordummende greie der man inntar supporterrollen i et trøstesløst forsøk på å få et par likes på Facebook.

Pers på 60 meter: Aner ikke. Jobber med å få i gang løpekarrieren min. Det lugger.

Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Bordtennis, dersom det finnes en Philip Boit i den idretten i et OL.

Breaking news eller graving? Tidligere: Breaking. Nå: Graving.

Mixed zone eller dybdeintervju? Dybdeintervju.

Snakke eller skrive? Skrive.

Foran eller bak kamera? Bak. 

Båndopptaker eller blokk? Båndopptaker

Klæbo eller Ødegaard? Ødegaard. Fantastisk spiller. Verdensidrett.

Topptur eller fotball på puben? Fotball på puben.

Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Å rekruttere folk som ser behovet for, og ønsker å jobbe med, kritisk undersøkende journalistikk innen sport. Sportsjournalistikk bør ikke bare handle om hvem som vinner, men også om hvorfor.

Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Om jeg skal holde meg til VG: Martin S. Folkvord søkte seg til VG-sporten fordi han ønsket å jobbe med kritisk sportsjournalistikk. Han kom inn uten masse erfaring fra riksmedia, men har utfordret og åpenbart gjort meg til en bedre journalist. Inspirerende. I tillegg: Arilas Berg Ould-Saada. Skaffer nyheter, er tabloid. Norges beste fotballjournalist. Viktig aspekt for et mediehus som VG.

 Jeg sender stafettpinnen videre til: Magnus Aarre, TV 2.