Navn: Øystein Sørensen

Alder: 46

Sivilstand: Gift, to barn

Arbeidsplass: Smaalenenes Avis (Indre Østfold)

Reisedøgn i året (på arbeid): I år blir det vel knapt nok et eneste døgn borte…

Jeg fikk stafettpinnen av: Knut Stenseth

Mitt første oppdrag som sportsjournalist: 

Tja, litt usikker faktisk. Jeg begynte å jobbe frilans som 17-åring og husker at jeg den første tiden var mye rundt på mange årsmøter i idrettslag. Tipper at første saken var et referat.

Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå:

Akkurat nå skal jeg skrive en sak om to fysioterapeuter som vil ha oppmerksomhet rundt styrketrening og dens betydning for folkehelsa. Bakgrunnen er at Helsedirektoratet har døpt uke 43 til Styrkeuka.  A

Hva dekker norsk sportspresse for lite av: 

Med fokus på antall klikk per sak så er det fort at de små idrettene blir glemt. Det er synd. For også der finnes det gode historier å ta tak i.    

Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: 

Med begrensinger i antall tilskuere på arenaer, så vet jeg faktisk ikke hva neste blir. Det kan fort bli en eller annen håndballkamp med døtrene mine.

Sportsøyeblikket du aldri glemmer: 

Hmmm… Det har vært noen store øyeblikk med lokale utøvere som jeg har dekket. Det er to som peker seg litt ut. Det ene er Ola Vigen Hattestads OL-gull på sprint i Sotsji i 2014. Han sikret seg OL-billett i siste liten og fikk gå på bekostning av Finn Hågen Krogh. Det var stor ståhei rundt laguttaket, men Ola hadde prikket inn formen og tok gullet. Det var stort! Det andre øyeblikket jeg vil trekke frem er Petter Solbergs VM-gull i rally i 2003, som tidenes første nordmann. Hele Spydeberg sto på hodet og ga ham en fantastisk mottakelse.

… og ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: 

Det må ha vært under NM på ski i Meråker i 2007. Med en lang tå snøt Ola Vigen Hattestad en seierssikker Odd-Bjørn Hjelmeset gullet på målstreken på sprinten. Jeg hadde perfekt plass på fototribunen og hadde alle tiders mulighet til å forevige Olas første gull med fine bilder. Av en eller annen grunn «klikket» kameraet akkurat på oppløpet og det ble ingen bilder...

Hvilken kjent profil tok du sist selfie med:

Selfie er jeg dårlig på. Eller, synes det er litt kleint. Så kan ikke skryte på meg mange der.  

Pers på 60 meter: 

Uff. Aner ikke. Er mer seig enn rask, så tiden er nok ikke så mye å skryte av.

Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: 

Hadde krokket (croquet) fortsatt vært en OL-gren, så kanskje jeg hadde hatt mulighet til ikke å ende sist. Men øvelsen ble vel kun kjørt i OL i 1900. Dessverre for min del.

Breaking news eller graving? 

Breaking news.

Mixed zone eller dybdeintervju? 

Dybdeintervju.

Snakke eller skrive? 

Hmmm… Skrive.

Foran eller bak kamera? 

Helst bak.

Båndopptaker eller blokk? 

Båndopptaker.

Klæbo eller Ødegaard? 

Ødegaard.

Topptur eller fotball på puben? 

Topptur. 

Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: 

Ressurser. Som en konsekvens av korona og lite idrettslig aktivitet, tror jeg mange redaksjoner har nedbemannet sportsredaksjonene. Det er i hvert fall mitt inntrykk. Det kan bli vanskelig å få disse ressursene tilbake når idretten igjen er tilbake til det normale. Selv jobber jeg ikke lenger bare med sport, men også med andre nyhetssaker. Slik vil det trolig bli også i fremtiden.    

Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: 

Her kunne jeg sikkert ha nevnt mange, men synes Knut Stenseth og Magnus Gulliksen i Østlandets Blad (ØB) har en veldig bra podkast kalt «Tungvekterne». De tar for seg den lokale idretten i Follo, og også andre lokale nyheter. Med en god miks av alvor og humor blir det god underholdning. Verdt å høre på! 

Jeg sender stafettpinnen videre til: 

Atle Wester Larsen/Halden Arbeiderblad (HA)