Navn: Erlend Nesje

Alder: 47

Sivilstand: Stort sett i brudd

Arbeidsplass: Aftenposten

Reisedøgn i året (på arbeid): 48 til nå i år, så ender vel opp på nærmere 100 døgn. 

Jeg fikk stafettpinnen av: Marius Skjelbæk

Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Et lokalt skytestevne utenfor Molde tidlig 90-tall. Opplevde små-hatsk stemning. Ble skjelt ut av vinneren fordi han syntes avisa (Romsdals Budstikke) skrev for lite om skyting.

Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: I skrivende stund handler det om herrelandslaget fotball. Så følger en lang sommer uten store ting på timeplanen.

Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Skulle gjerne lest enda flere artikler med innsikt, dybde og substans.

Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Jeg er nesten ikke på sportsarrangementer utenom jobb. Men tipper jeg kommer til å ta en tur til Ekebergsletta under Norway Cup.

Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Mange å ta av, men velger det ferskeste: Det var sterkt å se Jansrud/Svindal vinne dobbelt i VM-utforen i Åre. To hundredeler skilte de to kameratene som har delt rom i snart 20 år. Rørende å se den oppriktige gleden de viste overfor hverandre på pallen. Venner og vinnere til siste slutt.

Ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Ikke opplevd så mange pinligheter, men "rare øyeblikk" er det en del av. Som da jeg var på Beitostølen og mediedag før sesongstart langrenn for tre år siden. Jeg hadde meldt inn 2 eller 3 intervjuforespørsler, kollega Mette Bugge hadde meldt inn 28. Mediesjef Gro Eide kom bort til meg, fortalte at hun ikke kunne finne Bugge, og at jeg måtte "overta" Mettes intervjutid på 5 minutter med Udnes Weng. Jeg hadde ikke forberedt noe intervju med Udnes Weng og sa først nei, at dette måtte Mette fikse opp i selv. Men tenkte samtidig at det ikke skader å bli kjent med nye, ukjente utøvere som kanskje er på vei opp. Så jeg satte meg ned på stolen og snakka i 6-7 minutter med ei ung beskjeden jente som svarte "ja", "nei", "kanskje", "vet ikke" på mine svært dårlig forberedte spørsmål. Jeg lagra intervjuet med "Udnes Weng" og tenkte ikke noe mer over det. Ikke før jeg en stund senere skulle spille av intervjuet til en kollega, for å fortelle hvor svak jeg var som intervjuer. "Hvem av dem intervjua du?", spurte kollega. "Eh, er det flere av dem?", svarte jeg. "Jepp, tvillingene Lotta og Tiril Udnes Weng". Jeg har spart på opptaket, men vet fortsatt ikke om det var Lotta eller Tiril jeg intervjua.

Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Jeg har lite sans for selfies med idrettsutøvere, jeg har vel også sagt at det er en uting. Men må innrømme at jeg har syndet. Jeg satt i en jury som kåret Europas beste fotballspillere i Grimaldi Forum i Monaco i august 2014. Etter at seansen var over og CR7 hadde fått sin pokal, rotet jeg meg bort i gangene i Grimaldi Forum. Jeg havnet i en vareheis med Cristiano Ronaldo og to kompiser fra Funchal. Den ene av de to kompisene brukte pokalen som hatt. Stemningen var god og samtidig startet det en voldsom kamp mellom to stemmer i mitt hode. "Ikke drit deg ut, selfier er ikke din greie", sa stemme 1. "Kom igjen, du sitter i en jury, du er ikke her som journalist, ta selfien!", sa stemme 2.

På vei ut av heisen vant stemme 2. Det ble selfie med CR7. Det kommer ikke til å skje igjen. Med mindre jeg støter på Maradona.

Pers på 60 meter: Husker ikke, men det var trolig litt over 8 blank.

Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Jeg ville havnet på sisteplass i absolutt alle OL-grener.

Mixed zone eller dybdeintervju? Dybdeintervju.

Snakke eller skrive? Skrive.

Foran eller bak kamera? Bak.

Båndopptaker eller blokk? Båndopptaker.

Klæbo eller Ødegaard? Ødegaard.

Topptur eller fotball på puben? Topptur på puben. Altså andre etasje på Lincoln.

Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Ressurser er et tilbakevendende tema. Det samme er tempoet i bransjen. Det går for fort. Ting blir for likt. Det er for få saker som skiller seg ut.

Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Jeg blir et litt lykkeligere menneske når Trojo i VG skriver om internasjonal fotball.

Jeg sender stafettpinnen videre til: Jeg har alltid lurt på hva Egil Sæther har som pers på 60 meter. Så da sender jeg like godt stafettpinnen videre til Egil i NTB.