Alder: 66

Sivilstand: Gift

Arbeidsplass: Aftenposten

Reisedøgn i året (på arbeid): 100

Jeg fikk stafettpinnen av: Reidar Sollie

Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Det er 40 år siden, så det husker jeg ikke. Men det første en fersk journalist fikk dekke i utlandet den gangen i Aftenposten var junior-VM på ski. 

Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Forbereder meg til EM i håndball, Hoppuka og  VM på ski. 

Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Idretter der kvinner er utøvere, ledere og trenere. 90 prosent av sportsjournalistene er menn. Det speiler hva mediene skriver om og dekker.  

Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Seriekamp i håndball. Jeg er trener.

Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Da skøyteløperen Geir Karlstad falt på isen under OL i Calgary.  Han skulle bare «hente» gullet.

Ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Da jeg løp ut på banen i en internasjonal tenniskamp for å intervjue. Jeg trodde kampen var slutt. Det var den jo ikke…

Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Skihopperen Maren Lundby under NM i Midtstubakken i november.

Pers på 60 meter: Tror det var 9,5

Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Håndball

Breaking news eller graving? Breaking news

Mixed zone eller dybdeintervju? Dybdeintervju

Snakke eller skrive? Skrive

Foran eller bak kamera? Bak

Båndopptaker eller blokk? Båndopptaker

Klæbo eller Ødegaard? Klæbo

Topptur eller fotball på puben? Fotball på puben

Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Å kunne speile idretten, grave og lage godt stoff i en tid da det blir færre i redaksjonene.

Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Min kollega Nicholas Bergh. Han er en racer til å finne gode saker og en mester til å formidle sjakk. Jeg blir matt.

Jeg sender stafettpinnen videre til: Anne-Marit Dahl i Adresseavisen